Bjønness er født i 1974, er fra Ringerike og har utdanning i musikkvitenskap fra UiO. Personlige tekster, en god og behagelig musikk der Bjønness' sang ligger langt fremme og tydelig i lydbilde preger denne debuten.
For åtte år siden ble gitarist, sanger og låtskriver Mikael Holmberg hentet ut av dvalen og hiet sitt på landet, av en gammel fan. Resultatet ble bandet Gjengangerne og den fengende CD’n Tilbake til start. Det er med stor glede og fornøyelse jeg har hørt på låtene.
De Blindes Autoband så dagens lys i 1992 og har til tross for geografiske avstander og jobber klart å holde sammen siden da. Etter 20 år med lav profil har de tatt steget ut i offentligheten. Mye av platen er overraskende bra selv om den store sammenhengen uteblir. Bandet som er kjent for aldri å øve har absolutt noe å tilby.
Visegruppa Sol i Skuggeskog debuterte tidligere i høst med albumet Livet med tekster av Sjåk-dikteren Finn Sandum. Albumet er veldig godt å lytte til, mens tekstene til Sandum er svært tradisjonelle, spesielt med hensyn til form. Tekstene har også kvalitet, og det musikalske er ivaretatt på en utmerket måte.
Det kulturelle Norge er med Ole Paus’ siste album vitne til en sjelden litterær begivenhet. Årets utgivelse, trippealbumet Avslutningen, er faktisk Paus’ avslutning som visedikter. Paus gir seg på topp. (Artikkelen har stått i bladet VISER i forkortet versjon).
Hekla Stålstrenga er både gode og interessante å lytte til. Komposisjon, arrangement og framføring virker helstøpt og helhetlig. Spesielt vil jeg framholde Ragnhild Furubottens melodier som passer utmerket til og løfter videre Bremnes og Stangnes sine tekster.
Jeg var så heldig å både møte og høre Kjell under Norsk Viseforum’s arrangement på Gavelstad i begynnelsen av mai i år. Kunne selvfølgelig ikke si nei da jag ble spurt om å skrive en anmeldelse av debut CD’en hans «Aldri for seint».
Den svenske duoen Spiken i kistan fra Malmø består av de ujålete og sosialt engasjerte Isabell Dahlberg og Mats Källblad som begge skriver tekst og musikk, omtrent halvparten hver.
Det ser ut til at det er et trekk i tiden at musikere med lang og bred fartstid ser seg tilbake og finner ut at det er ikke for seint å utgi egne plater med sanger som er skrevet over en rekke år.
Etter en lang rekke barneplater har Geirr Lystrup muligens følt trang til å snakke til et mer voksent publikum. Dette har han gjort i form av plata "Konrad åh Konrad" (JuniCD19) og en visebok (Juni Forlag) med tekst, noter og gitarbesifring.
Louis Jacoby trenger vel ingen nærmere presentasjon for de som har fulgt med i den norske visefaunaen en stund, men for nye lesere så kan jeg jo trekke frem Prøysenprisen (1992), samarbeid med Lars Martin Myhre både på scene, på plateutgivelser og en rekke utgivelser av både CD’er og bøker. Nå er han ute med CD’en «Måneskinn»
Dugg fra Oslo og Drammen, danna i 2009, har nettopp kommet ute med sin første plate, Et hemmelig sted. Tekstene, skrevet på reint bokmål, har et lett melankolsk preg. Musikkstilen varier fra lett rock til enklere visestil. Mange lyttere setter pris på norske grupper som velger å skrive på norsk.
Visedikteren Ove Borøchstein ga for kort tid ut sin andre CD, "Skål for livet", etter debuten som viseartist med "Midt i tida" i 2008. Borøchstein var alvorlig syk av kreft da innspillinga av siste plate forgikk, og den 3. juni måtte den nordmørske kulturpersonligheten gi tapt for sykdommen.
Frode Johansen (36) fra Jessheim har spilt og sunget både her og der siden han gikk ut av ungdomskolen, vært den ene halvdelen av ”Open mind” (tidlig på nittitalet), og vært musiker i et program på TV-Norge, (”Reisesjekken”). Selv om Johansen har skrevet egne låter lenge, er det først i juni 2013 det første albumet hans kommer ut.
Tønes er her med sitt sjette album, og det er eit ikkje så reint lite fantastisk album. I kjent Tønes-stil er det fullt av skildringar om folk som helde på med sitt. Små ting, dagligdagse ting, ting dei kanskje ikkje er spesielt stolte over å halde på med. Underfundig sosialrealisme, ispedd meir alvorsprega tankar kring det å være menneske, i hop med andre menneske.
Sang- og dramapedagogen Aase Magnhild Sørbø (lærer ved musikklinja ved Foss vg. skole) kom i fjor, etter mange år i musikkens tjeneste, ut med sin aller første plate. Sørbø er uten tvil musikalsk med en meget god sangstemme. Så lenge vi får bli har blitt ei plate som det er hyggelig å lytte til.
Ulabrand er et 5-manns folkrock-band fra Hokksund. Bandet ble startet opp i 2007/2008 men medlemmene har lang fartstid via andre bandkonstellasjoner så som Sorgenfri, Frimands Kvarter og Frimand.
Ragnar Sør Olsen har lang fartstid som både visesanger og komponist. Nå legger han lista høyt med en visesangers musikalske beretning om et bergmannsliv på Kongsberg i sølvverkstiden. Og plata er holdt i ekte folkrock-tradisjon.
Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland har gjort en innbringende prosjekt av å bearbeide låter fra Vinje og omegn. Vi har lyttet på platen deres, Heimafrå og tok likegodt en tur til Hamardomen 21. juli hvor de holdt konsert i regi av Prøysenfestivalen.
På sitt debutalbum «Nattåpent» har Ingvild Koksvik sammen med Lars Jacob Rudjord satt musikk til lyrikk hentet fra Rolf Jacobsens siste diktsamling «Nattåpent». En solid debut som i hovedsak preges av komponistens tonale signatur – produksjonen er behagelig, nærmest forutsigbar vil nok enkelte mene, men meget godt arrangert og produsert. Dette er en 5'er hos meg.
Det er lite som minner om kinesisk musikk slik tittelen kunne antyde. Liv Kreken er istedet sterkt inspirert av jazzrytmer på denne platen, noe som kommer tydelig fram med lekne pianorytmer, klassisk gitarspill og bruk av diverse blåsere.
250 år etter sin død fortsetter CM Bellmans store verk Fredmans epistler å fascinere oss. Den svenske viseveteranen Pierre Ström har slått sine musikalske pjalter sammen med cellisten Emilie Jeremias og spillt inn en CD med sanger av C.M. Bellman.
Folkemusikkgruppen «Slagr» er ingen nybegynnere og det er det ikke vanskelig å høre. Gruppen ble startet i 2003 og har tidligere gitt ut albumene «Solaris» fra 2007, «Straum, stille» i 2011 og nå «Songs by Geirr Tveitt».
Ellen Sofie Hovland debuterer med denne produksjonen etter å drevet med viser i noen år og det at hun tok spranget opp å bli nominert til årets tekstforfatter under Spellemannsprisen sier noe om nyskapningene i hennes tekstverden.
Liv Krekens "Søt og snill" var prega av fandenvoldske, småironiske og broddfulle tekstar, i følge Skaanes. Denne gongen møter vi eit meir personlig og sterkt, men ofte várt uttrykk, i ei fin og variert musikalsk innpakning.