Amund Bjønness – Ansikter (CD)

Visedikteren og sangeren Amund Bjønness har kommet med sitt debutalbum etter å ha gitt ut en av låtene på albumet, Være her, være nå som singel tidligere. Bjønness er født i 1974, er fra Ringerike og har utdanning i musikkvitenskap fra UiO. Personlige tekster, en god og behagelig musikk der Bjønness’ sang ligger langt fremme og tydelig i lydbilde preger denne debuten.

Amund Bjønness CDArild Sundt

Alle sanger er dikt, men alle dikt er ikke sanger. I så måte er Bjønness sine tekster poesi, men tekstene er nesten fri for poetiske virkemidler. Dette er tanke(referat), altså tekster som kunne ha vært enkeltavsnitt i en fortellende tekst (novelle, roman m.m.). Ikke noe galt i det. Utfordringen er vel at en slik teksttype krever noe annet en reine ”diktsanger”. Enten må det dikteren har på hjertet være det essensielle eller så må måten man forteller på skape kvaliteten i teksten. Personlig er jeg svært usikker om Bjønnes sine tekster har interesse eller kvalitet i så måte. Men, la meg slå fast en gang til: Låtene er gode å lytte til, da helheten reint musikalsk virker både profesjonell og nydelig. Jeg leser at det er noen som mener Bjønness ligner på flere av våre mannlige og kjente visediktere. Det kan jeg ikke si meg enig i. Jeg synes nok at den som ligger nærmest i utrykket er Lars Martin Myhre, en visedikter som lenge ”bare” var musikant.  Men altså. Når man lytter til sangene, føler man, uten unntak, at det er Bjønness’ solide stemme og tekstene som er det viktigste, og da må jeg se litt nærmere på Bjønness som tekstforfatter. Før jeg går videre, sangtitlene virker interessante. Musikant og visedikter? Tekstutdrag fra spor 1 – Ansikt: …jeg reiser i minner og finner fram, stien blir til en vei, likevel hender det gang på gang at sporet blir borte for meg / men et ansikt, som jeg kjenner fra før, er en fyrlykt som viser vei. …Og hvis hensikten er den at jeg gang på gang skal settes ut og glemme alt, ja da virker det som det skal. Første sang er antageligvis et av høydepunktene på plata. De tre første periodene er lett å forstå med ordet fyrlykt som grei metafor. En temmelig lukket tekst, mens den neste setningen er helt åpen med mange tolkningsmuligheter. Tilsiktet kanskje? Det er i alle fall svært få setninger på de 8 sangene som ikke har noe nærliggende forklaring. Se for eksempel på utdrag fra spor 2 – Være her være nå. En velkjent tekstlinje. Refrenget, som er i vanlig knapp lyrikkstil; Være her være nå, ikke glem at du må / være her være nå, tida går langsomt hvis den må. Lett forståelig, men temmelig velkjent og platt, tenker jeg, dessverre. Spor 3, Hold meg igjen, refreng: Enda en dårlig pilot, enda en vilje som styrer imot, halvtenkte tanker og usikkert vær. Refrenget er åpent her. Ikke uforståelig, men det krever en tolking uten at det gir meg så mye. Spor 6, med steelgitar, med litt country-følelse i introen – har en tekst som i de to-tre første strofene handler om stjerner som blir til støv eller en stein fra en galakse som kan treffe jorden. Refrenget går da slik: Hold deg i ro, støvet faller ned og legger seg på gulvet ditt. Du kan løfte blikket opp og se klarere enn før. Ingen vits å løpe rundt i blinde og holde virvelstøv i gang. En svært åpen tekst. Dersom Bjønnes har noe viktig på hjertet, noe konkret om jorda og verdensrommet, bør han være tydeligere. Dersom dette ikke handler om noe konkret, er det jo enda vankeligere å forstå og tolke. Sang nr. 7 – Kom sett deg ned er en av de beste sangene på plata, både tekstlig og musikalsk, tenker jeg. Refrenget går slik: I et øyeblikk lyser alt omkring, et glimt er en mulighet som kapsles inn. Et refreng som nok kan gi gjenklang hos de fleste, en tekst som virker mer unik og poetisk enn mye annet på plata. Sangene til Bjønnes er alle framført på en seriøs måte. Når tekstene varierer så mye i uttrykk og kvalitet for meg, blir denne formen for framføring også litt patetisk, dessverre. En visedikter er også en dikter, spesielt når man gir inntrykk av at tekstene er viktigst. En dikter må lese andre diktere og prøve og feile før man finner sin egen stil, sitt eget innhold og ikke minst sitt eget uttrykk. 4 tonerKarakter, når tekstene tas på alvor: En svak firer.

Amund Bjønnes, Ansikter Nordic Records, NRCD00086

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar