Brurehesten av Sigrid Kjetilsdotter Jore har som målsetting å utvide repertoaret i kvedinga i Setesdal. Basert på gamle nedtegnelser etter folkeminnesamlere har hun gitt ut en tilnærmet ren kvedarplate.

Per Jakob Skaanes

Sigrid Kjetilsdotter Jore er oppvokst i Setesdal. Hun ble dypt inspirert av en konsert med Ragnhild Furholt i Bergen i 2007. Denne var viet Lindemanns nedtegnelser fra Setesdal. Hun har lært av Kirsten Bråten Berg, Ingebjørg Vegestog, Birgit Rike Lund. Da hun gikk på Musikkhøyskolen, beveget hun seg, godt hjulpen av kvedarlærer Øyonn Groven Myhren, inn på ukjent terreng. Terrenget besto av notenedskrifter etter folkeminnesamlaren og spelemannen Knut Jonsson Heddi og andre folkeminnesamlere. Ganske raskt sto det klart for henne, hun skulle utvide repertoaret i kvedinga i Setesdal. Noe av motivasjonen bak albumet Brurehesten, er å “freiste å føre middelalderballadar og gamlestev inn att i tradisjonen, saman med slåttestev, viser, ukjende variantar av viser og stevtonar som er ein god del nyare men likevel har gått i gløymeboka”.

Absolutt kveding

De fleste sporene på plata er etter notenedtegnelser. Noen få er etter opptak, men dette er slike som er så sjeldne at de allikevel er innenfor visjonen om å utvide setesdalsrepertoaret. I all hovedsak består albumet av ren kveding. På noen spor har Sigrid Kjetilsdotter Jore fått hjelp av noen flinke barnstemmer. På andre malmfulle røster, kanskje fra Heddistoga eller Sylvartun mannskor. På noen spor er lydbildet utvidet med tromme. Tromme ble brukt i tidligere tider ved bryllup. Faremoans brureslag er et eksempel på en slik som er med på albumet. Her spiller far Kjetil Carolis Jore slåttetromme, merk Sigrid Kjetilsdotter.

Brurehesten

Mange av stubbene på plata er små innkokte buljongteringer av fortettet livsvisdom, noen eldre berettende viser, middelalderballader samlet inn i Setesdal på 1800-tallet. Tematisk kretser de om noen av livets viktige tilskikkelser, kjærlighetsliv og bryllup. I omslagsteksten kan vi lese “Det var ikkje uvanleg at ei jente vart vakta på slik at ho ikkje vart røve bort, “skjemd”, og gifta seg med ein annan enn den foreldra hadde bestemd. Du fekk varsel fra lagnaden om korleis framtida kom til å verte, og var til dømes ikkje maten klar til bryllaupet var det eit særs dårleg tegn. Så mykje kunne gå ille i denne overgangen – frå ugift til gift -, men det var brurehesten som bar deg gjennom det.”

Brurehesten får både en rolle som musikk man lytter til av nytelse, og en rolle som et album som dokumentasjon og kilde til et utvidet Setestalsrepertoar. I heftet som følger med, er det en ordliste med forklaringer og noe stoff om innsamlerene  Sigrid Kjetilsdotter Jore har hentet stoff fra i arbeidet med Brurehesten.

Lytt til Brurehesten på Tidal eller andre strømmetjenester og du kan besøke hennes Facebook-side.

Sigrid Kjetilsdotter Jore: Brurehesten. CD utgitt på Etnisk Musikklubb. 2016.