Lindemanns nedtegnelser av folkeviser og religiøse folketoner i to monumentale bind + CD-rom

Etter en brann i Lindemans hjem natt til 30. november 1859 skrev Bjørnstjerne Bjørnson i Aftenbladet: «Kan ikke netop denne ildebrand nu lyse saavidt op for os, at vi ser, hvilken Mand vi ejer i Ludvig Lindemann, og hvilken Skat han er i stand til at samle os, naar han gives Tid dertil? Disse Melodier, som Folket 'brænde inde med', burde gjennem snar tililende Hjelp reddes. Lad nu ham, som her har tabt sin Formue, faa den, han sætter den højeste Pris paa, nemlig Evnen til at samle og redde det norske Folks Historie i Musik.»

Av Per Jakob Skaanes

Flere stortingsmenn, med Johan Sverdrup i spissen, klarte å drive saken gjennom i Stortinget, og dermed var Lindeman sikret midler av statskassen til å samle den største nasjonale viseskatt vårt land eier.  Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe var for folkeeventyr og sagn hva M. B. Landstad, Sophus Bugge og L. M. Lindeman skulle bli for folkevisene.

Novus forlag gav for en kort tid siden ut Ludvig Mattias Lindemanns (1812-1887) materiale fra hans innsamlingsreiser i Norge.  På flere reiser omkring i landet gjorde han en formidabel innsats for å nedtegne folkeviser og melodier, og disse er nå tilgjengeliggjort på en måte som burde få mange til å løpe til bokhandelen for å anskaffe seg denne, i hvert fall løpe til biblioteket for å se om de har den der. Her foreligger i stor grad takker være Øystein Gaukstads nitide arbeid med kildene endelig hele det spennende materialet klart for utgivelse i 2 volumiøse bind. Det er Lindemanns samlede folkevisenedtegnelser mellom fire permer, 1600 sider vi kan boltre oss i. Et bind bestående av tekster og et med noter.

Boken er forsynt med et 120-siders forord som tjener som en liten biografi i seg selv, hvor Øystein Gaukstad gir oss en fyldig innføring i Lindemanns bakgrunn, inspirasjonskilder for hans arbeid, og innsamlingsprosjektet. Fra 1848 reiste Lindemann rundt omkring i Sør-Norge og samlet inn folketoner. Han hadde et usedvanlig godt øre, og skrev hurtig ned melodiene med stor nøyaktighet. Interessant er det i så henseende å lese hvordan han har noterte ”svevetonene” i folkemelodiene som ble sunget for ham, da folketoner kan ha noe andre intervaller enn den tempererte skala man anvender innen klassisk musikk.  Vi følger han på reisene gjennom mange brev som er gjengitt, tar del i utfordringene – det var nærmest et under at ikke større materiale gikk tapt i en brann i bygården han bodde i bak slottet, ironisk nok en kveld han og Ole Bull underholdt i Det Norske Selskab.

At dette nå er tilgjengeliggjort for alle, er et løft for alle som er interessert i vår folkelige kulturskatt. Jeg satt og fomlet en stund for å orientere meg i stoffet, og gjør der for så vidt enda.  Boken har en innholdsfortegnelse etter tittel og førstelinje på sangene på side 175 og utover. Jeg har i skrivende stund fått en viss klarhet i systemet, og det er veldig bra når jeg bare forstår logikken.  En stund strevde jeg med å navigere, jeg er jo verken bibliotekar eller svært bevandret i nummereringssystemer, bare en skarve Idéhistoriker – og litt visesanger –  som synes folketoner er gøy. Men nå ser jeg den glimrende systematikken i innholdsfortegnelsen.  For mange av stubbene Lindemann noterte, gjelder at han kun noterte første verset. Dermed blir dette en lang innholdsfortegnelse. Det ble derfor i starten en lang vei å gå om jeg lette etter spesielle melodier eller tekster.  På den annen side, er det utrolig artig å arbeide seg igjennom dette materialet med et instrument som følgesvenn. Jeg hadde mange kvelder stor glede av gitar, fløyte og Lindemann-samlingene fra Novus forlag. Leit at han i mange tilfeller begrenset seg til første verset, lykkelig at han i mange tilfeller også tok seg tid til å notere mange vers.  På mange av tekstene finner vi derfor tyve vers på sanger jeg tidligere kun kjente tre vers og lignende.  Skjemteballaden ”Det står en friar uti garden”/”Friarane”, er for eksempel skrevet ned med tolv vers. Let dere frem til den og se hvordan det går til slutt. Se også side 35 på sangen ”Der stander et slott i Østerrige”/”Nattergalvisen” som i koralboken er trykket med teksten ”Eg veit i himmerik ei borg”.  Det skal visst være en av de vakreste visene Lindemann skrev opp.  Gøy for en amatørvisesanger med interesse for vår tidlige folkelige visearv! Samtidig er materialet viktig for dem med mer prosaiske, kulturhistoriske hensikter.

Denne samlingen er forholdsvis omfattende og kostbar, og ikke noe man bare går og kjøper seg for moro skyld.  Den kan anbefales, og om man ikke anskaffer seg den privat, bør ethvert bibliotek av et visst format ha denne tilgjengelig i sin samling musikkbøker. Det er et stykke norsk kulturhistorie vi har fått i bokform. Det bør òg sies at det er en vitenskapelig utgave uten de altfor store innslag av publikumsfrieri.

Lindemanns folkeviseopptegnelser også på CD-rom.

I tillegg til de to monumentale bindene med henholdsvis tekster og faksimiler av notenedtegnelsene til L.M. Lindemann, har Novus forlag gjort hele materialet tilgjengelig på en CD-rom.  Ved første øyekast synes det litt vanskelig for dem av oss som ikke er svært dyktige på annet enn å sende e-post og lage PowerPoint-presentasjoner.  Etter litt fomling blir jeg svært imponert over denne CD-rom'en.

I et dokument som heter ”Les meg først” står at det er lurt å installere programmene Adobe reader og Notepad for å kunne nyttegjøre seg materialet på Cd-romen. Begge programmene følger med på CD-romen. Adobe gjør at man kan lese filene og søke i hele materialet på enkeltord fremfor å lete igjennom hele registeret i boken (dette var på hele  sider, så at søkemotoren i Adobe gjør jobben, letter letearbeidet betraktelig).

Først søkte jeg litt tilfeldig og gjorde meg ”kjent” i materialet. Det var utrolig gøy. Jeg kom over så mange artige tekster og tilhørende melodier.  Hvis dere låner eller kjøper CD-romen, anbefaler jeg dere for eksempel å søke på Tor Brynjulv og fluga. Klikk på ikonet for faksimile og videre ikon for avspill melodi.  Den er særs vakker! Jeg har hørt den fremført av kvedaren Ragnhild Furholt, og ble utrolig glad over å finne den igjen her.

Deretter gikk jeg litt mer systematisk til verks. Jeg søkte etter Brynnings vise og Nattergalvisen som jeg visste var der, og fant de. Jeg kom først fram til teksten. Ved siden av tittelen på Nattergalvisen sto det et lite ikon som jeg klikket på, og da kom jeg til faksimile av notene til melodien som spratt opp i et nytt vindu. På Brynnings vise, fant jeg ikke noe ikon. Da klikket jeg på ikonet til neste tekst og kom ”tilsvarende” lenger i faksimileutgaven. På noen av faksimilene var det ikoner man klikket på, men på andre var det ikke. Det fant jeg forklaringen på, i musikkfilene er ofte lagt flere melodier av gangen. Dermed kommer man til en samling melodier som spilles når man klikker på et grønt ikon ved faksimielene. Litt uvant, men når man finner ut av det, fungerer det fint. Let deg bakover til nærmeste grønne ikon, og spill deg fremover til den melodien du leter etter.  Jeg har ikke klart å velge en enkelt melodilinje med musa, men i vinduet men klikker på ”spill” og ”stopp”, kan man velge hvilken takt man skal spille av, og den oppveier langt på vei denne ulempen.

Hver gang jeg klikker på et ikon for å spille av en melodi, spør programmet om det er kodet som mac-fil eller windows-fil. Disse to utfordringene kan man kanskje klare hvis man er god på data. Jeg er ikke der, men lider heller ikke nevneverdig under nevnte problmer.

Programet spør om jeg vil lagre når jeg lukker filene. Jeg har ikke lagret, men det er er god funksjon hvis man vil lagre melodier man jobber med i en egen mappe så man lett finner frem til de igjen.  Det er en stor fordel å kunne lytte til melodiene. Det er ikke alle som er like dyktige i å lese noter, og folkevisenedtegnelser er av og til litt vrange å spille.

En CD-rom tar ikke mye plass, den veier heller ikke mye. Så når man skal ta med seg materialet er dnne langt å foretrekke. Bøkene må veie mange kilogram, 1600 sider tilsammen. Dessuten, har man alle tekstene og faksimilene digitalisert så man kan ta utskrift av det man trenger. Man kan også forstørre både tekst og faksimiler for å se nøyere på detaljer. Dette er nok særlig aktuelt i faksimile-delen der notene er skrevet ned for hånd.  En anne uvurderlig fordel med en digitalisert versjon, er å kopiere tekst fra CD-romen over i en tekstbehandler. Før hadde jeg kun papirutgaven. Da skrev jeg ned Brynnings vise vers for vers. Visa har 105 vers til orientering.  Med CD-romen tilgjengelig markerer jeg tekstene og trykker Ctrl+c.  Det er noe enklere for å uttrykke seg forsiktig J.

Denne CD-rom'en er virkelig et funn for de som leter etter artige folkeviser å fremføre. Landets biblioteker burde ha denne i musikksamlingen da bokutgaven er ganske heftig å gi seg i kast med. Jeg gleder meg til å snoke rundt på denne og titte på tekstene og lytte til melodier jeg kanskje kan bruke.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag