Folkesangeren Ragnhild Furholt har sammen samlet ulike typer folkesanger fra Vest-Agder i en flott bok med tekster, noter og medfølgende CDer, Folkesong i Vest-Agder.

Per Jakob Skaanes

Da folkevise- og folkeventyrinn-samlingene pågikk på 1800-tallet, var det i stor grad innlandet som ble gjenstand for den største aktiviteten. Eksempelvis Lindemann besøkte riktignok Kistiansand på veien opp Setesdal og over til Telemark, men det var først i Byggland og Valle at han skrev ned noen viser. Olea Cröger samlet inn i Telemark. Både Lindemanns Samling av norske folkeviser og religiøse folketioner og Olea Crögers Lilja bære blomster i enge er for øvrig omtalt på viser.no. I erkjennelse av at sangene må frem i lyset, gjøres tilgjengelig for folk, har Vest-Agder fylkeskommune og Portal forlag sammen med folkesanger Ragnhild Furholt gjort en solid innsatts for å samle inn folkesanger fra Vest-Agder.

Ragnhild Furholt

Ragnhild furholt er folkesanger ansatt ved Raulandsakademiet under Høyskolen i Sørøst-Norge, men har vokst opp i Songdalen i Vest-Agder. Hun har gitt ut flere CDer og bemerket seg som kvedar. Hun har vunnet Landskappleiken fire ganger og i 2001 vant hun også Kongepokalen i vokal folkemusikk under Landskappleiken. Hun mottok Spellemannsrisen for albumet Segner syng. Viser.no har omtalt et av hennes album, Lån meg vengjene.

Folkesangene

I Folkesong i Vest-Agder presenterer Ragnhild Furholt ulike typer folkesang fra Vest-Agder. Samtlige 15 kommuner i Vest-Agder er representert. Men så, hva ligger i betegnelsen folkesanger? Det er ikke de typiske sørlandsvisene. Derimot er det gjerne sanger som har vært muntlig overført, lært fra person til person. Det kan også være sanger som en tid har blitt muntlig overlevert, så har de blitt nedskrevet og siden begynt å leve sitt eget liv i den muntlige tradisjonen igjen og kanskje fått en lokal omforming. Mange av visene i som foreligger, har tekster ankjenner igjen fra andre steder i landet, men melodiene er gjerne særegne. Dette er kjennetegn som gjør at man kan knytte sanger til ulike områder, de lokale variantene og sangstilen som kjennetegner bygder eller fylker (s. 9). Kriteriet med muntlig tradering utelukker på et vis sanger som kom etter lydfestings-teknologien gjorde sitt inntog og det kan være problematisk.

Folkesangene som er presentert i denne boken, er sortert etter typer. Vi finner inndeling etter ballader, stev, slåttestev, ulike viser, bånsullar, regler, stubbar og relgiøse folketonar. Her er naturmytiske middelalderballader, dypsindige religiøse sanger og mer tøysete sanger om å slutte å drikke og spise usunt, bare ikke i dag… Furholt har oppgitt hvem som har nedtegnet tekst og melodi og hvem som er kilden til hver enkelt sang, og dessuten hvor den er samlet inn. Til de fleste balladene er det også ekstra stoff som forklarer tematikken og gir litt ekstra informasjon om selve balladen. Her oppgis også kilder for hvor informasjonen er hentet fra, eksempelvis Balladearkivet ved UiO og boken Norske mellomalderballadar som kan lastes ned gratis fra Bokselskap.no sammen med mange andre bøker.

Tekster, noter og CD

Noen leser noter, noen gjør ikke. Da kan man lytte til CDene. Der er nær samtlige av sangene å finne. Mange av sangene er sunget inn av Ragnhild Furholt. Noen er sunget inn av andre. Notene er tidvis i en annen toneart enn sangene er sunget inn i. Dette fordi noen av opptakene er gjort med folkesangere som foretrekker lave toneleier eller lignende. Notene har melodilinje og på CDene er det både nye og gamle opptak. De nyere opptakene er veldig gode, mens enkelte av de eldre opptakene kan være litt sjarmerende skurrete.

Innen folkemusikk forekommer ofte toner som ligger imellom de tempererte intervallene man for det meste bruker i dur-/moll-skalaer i vesten i dag. Ragnild Furholt har et stykke på vei forsynt notene med ekstrategn til hjelp for å angi om noen av tonene skal være høyere eller lavere enn de er notert utfra vanlig notesystem. Dette og andre detaljer til notebildet, gjør hun rede for på side 14-15 i innledningen.

Furholt, Ragnhild: Folkesong i Vest-Agder. Innbundet. 220 sider. Utgitt av Vest-Agder fylkeskommune og Portal forlag AS.