«Tror jeg holder meg inne i dag/det flyr svarte kråker overalt/Er nøktern i troa på tegn og skrømt/men det er greit å være på den sikre sia, har jeg erfart.» Med denne tekstlinja fra åpningslåten Svarte Kråker tar Frode Granum Stang oss med inn i sitt univers gjennom prosjektet Granem. Debutplata har han kalt Solstreif, og tittelen gir oss et frempek om at natur og skiftninger i naturen står sterkt i artistens tekstunivers.

Ådne Evjen
Granem

Frode Granum Stang. Foto: Eivind Nakken.

Frode Granum Stang har et nært forhold til naturen gjennom sin oppvekst på Kapp, og vi finner mange referanser til natur både i tekstene han sjøl har skrevet og i de to tekstene han har plukket fra Tor Jonsson sin lyrikkproduksjon.

Granum Stang sier at han er inspirert av flere norske lyrikere og nevner – i tillegg til Tor Jonsson – Erik Bye, Hans Børli, Tor Ulven og Rolf Jacobsen av norske diktere han setter høyt. Erik Bye setter han så høyt at han mener Støv og stjerner er tidenes norske album. Granum Stang er oppvokst i en familie som var svært opptatt av folkemusikk og visesang. Det var sånn sett nesten ikke til å unngå at han ble påvirket av musikken til bl.a. Cohen og Dylan i oppveksten.

Selv om albumet har fått tittelen Solstreif, bærer flere av tekstene melankoli og mørke i seg, som i åpningslåten og låten som rett og slett heter Mørket. Sistnevnte låt har likevel et solstreif av håp: «Når mørket kommer og finner veien hit så hør ei låt/Her finnes det vi trenger/håp blant trær og gamle strenger/Vi kan jage ham på dør/Når sjefen banker på.» Her er stemningene lagt lag på lag med akustisk gitar, banjo, strykere, perkusjon og bouzouki. I tillegg får vi aldeles glimrende koring fra Kristin Marie Aasvang (The Secret Sound of Dreamwalkers, The Secret Sound).

For prosjektet Granem består ikke bare av mann med gitar, de to medlemmene fra The Secret Sound of Dreamwalkers, Thomas Gunerius Foshaug Bergsten og før nevnte Kristin Marie Aasvang bidrar sterkt på de fleste låtene. I tillegg spiller Katie Jones (Baroness, John Baizley & Katie Jones) på bratsj og fiolin, Nils Øygarden på banjo og kor, Audun Heggdal Pedersen (Auden Prey) på kor og Bjarte Lund Rolland (Kvelertak) på gitarer, bouzouki, kor, q-chord, autoharpe, perkusjon, bass og tangenter. Sistnevnte har vært produsent, og albumet er solid og godt produsert og orkestrert gjennom alle åtte låtene på platen.

Skal man plukke ut sterke låter kommer man ikke utenom de jeg allerede har nevnt. I tillegg utmerker den glitrende Dagene seg med akustisk 12-strenger i bunnen og en sterk og foruroligende tekst: «Og jeg skal sette lyset når fuglene styrter og dør/og siste blomst blir tråkket i hjel/og vi går tilbake til sånn det var før». I tillegg er de to Tor Jonsson-diktene I bjørkeskogen og Lyre i Logen aldeles glimrende tonesatt.

Man kan si at Granem befinner seg i spekteret som rommer folkrock og mer tradisjonell visesang. Man kan f.eks. kan finne spor av Nick Drake, Fairport Convention og små hint av det norske bandet Folque i musikken. Når det er sagt, står Granem aldeles støtt og stødig på egne musikalske ben. Det er en meget moden, sterk og solid plate Granem har laget. Gi den litt tid og tålmodighet, og du skal bli rikelig belønnet.

Publ.: 3. des. 2019.
Anmeldelsen er også publisert i Musikknyheter.no.