Det er ikke hverdagskost at rocka album blir omtalt på disse sidene, men med Viktor Wilhelmsen gjør jeg et sjeldent unntak. Mannen har et sterkt uttrykk med gjennomtenkte, personlige tekster og en musikalsk nerve som virker magnetisk.  

Wilhelmsen: Stjolne MeaØyvind Rauset

Viktor Wilhelmsen er oppvokst i den nordnorske visetradisjonen, og det skinner igjennom i tekstene på hans første norskspråklige album. Et par av sangene er i en slags visestil, resten er drivende god indie-rock. Musikerne støtter opp med et groove som kjennes, og med gode variasjoner i arrangementene: Mattis Kleppen på bass, Bjørn Ola Ramfjord Johansen på orgel og Kenneth Kapstad på trommer.

Jeg stusset på tittelen, men Wilhelmsen forklarer det på si hjemmeside: «Mea betyr noe sånt som «siktepunkt eller koordinater i naturen hvor man finner fiskeplasser». Det er rett og slett den gamle måten å orientere seg på havet på. Fiskere hadde bøker, kalt «medboka» eller «skallboka» hvor de skrev ned disse punktene. Mean kunne være svært hemmelige, og noen gikk også i arv. Ordtaket «medlaus mann e matlaus» sier litt om hvor viktige mean var. Det å fiske med «stjolne mea» er et bilde jeg syns er ganske beskrivende. Man kan kanskje klare å stjele mean, men man må fortsatt fiske fisken selv…»

Det ligger en melankolsk grunntone over sangene – selv i opptempo-låtene. Sammenlignet med Wihelmsens to forrige album er dette «tyngre» og kanskje mer modent, noe som gjenspeiles i den første låta Åpen Hav der sangeren ser seg i speilet og oppdager at ungdomsårene ugjenkallelig er forbi.

Tekstene virker ærlige og selvopplevde, men enkle. Hører du bedre etter, kan du oppdage flere dybder og tolkningsmuligheter. Spesielt i låta Du skulle vært her nu, der det males et bilde av et lett surrealisteisk venterom, lyset fra den ene lampa i taket blafrer, mens folk bare sitter der eller virrer omkring, vel vitende at den siste ferga allerede er gått. Definitivt ikke et sted «du skulle ha vært», bortsett fra at vi er der alle sammen…

Jeg er spent på hvor artisten beveger seg videre – de to første platene hadde en leken optimisme som jeg håper han ikke vil skrinlegge. Plata er vel ikke laget for det typiske «Nitime-publikummet», men folk som er villige til å lytte, kan glede seg.

Viktor Wilhelmsen: Stjolne Mea
Dabant Music 2017.
Hjemmeside: viktorwilhelmsen.com

 

Publ. 12.02.2018 og i VISOR nr 11.