Bravo, Sarah Riedel!

CD-Genom-natten-RiedelDet er noen sønner og døtre av store svenske viseartister som har prøvd å stå på egne ben. Resultatet har ofte vært begredelig. George Riedel (som laget musikken til Astrid Lindgrens filmer pluss “Vi på Saltkråkan”) er faren til Sarah, og for å slå det fast: Hun er så dyktig at hun ikke trenger sin musikalske fars ikon å lene seg til.

Ketil Edmond Fjeld

Først det musikalske uttrykket: Det er dempet men allikevel litt mere moderne i stilen enn hennes forrige plate som kanskje var vel avantgardistisk for mange. Lydbildet er så nøyaktig og finstemt at en kjenner det i huden. Samtidig hører man at dette er live uten filter, det gjør det hele enda mere imponerende. Jeg tror Sarah har takket Martin Hederos (Tonbruket, The Soundtrack of Our Lives, Hederos & Hellberg) for det usedvanlig flotte og ekte lydbildet. 

Stemmen til Sarah har mange fasetter i låtene på platen. Den har hele veien en ørliten vibrato som bidrar til å gjøre tekstene enda mer følsomme. Alle låtene på platen er skrevet av Sarah unntatt «Snälla, snälla» som er skrevet sammen med Emil Svanängen. Tekstene til Sarah er gode og alment gjenkjennelig, både om kjærlighet og det å ønske at noen bør gå.

Sarah Riedel. Foto: Ida BorgMin spådom er at hvis Sarah fortsetter i sitt eget spor og ikke faller for fristelsen til å bli en “radiospilt popartist”, så vil hun i mange tiår fremover prege musikklivet i Norden. 

Og Sarah er mye bedre på svensk enn på engelsk.

Til h: Sarah Riedel, foto: Ida Borg.

Sarah Riedel: ”Genom natten” 
Diesel Music AB
Platen utkom i slutten av oktober 2014

Medvirkende på platen:
Sarah Riedel (v, perc, kor), Martin Hederos (keys, perc, kor), Daniel Ögren (g, perc, kor), Viktor Skokic (b, perc, kor), Per Eklund (dr, perc, kor), Emil Svanängen (Lonely Dear) (v, synth), Emil Strandberg (tp), Nils Berg (s), Per «Texas» Johansson (bcl), Malin-My Wall (vi), Victoria Lundell (vi), Anna Manell (vi), Johanna Dahl (c), Erik Rydvall (perc), Mikael Herrström (bandeko, eff.).

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar