Trine Strand: ”Æ e ho” (CD)

Bak den minimalistiske tittelen ”Æ e ho” skjuler seg et rikt album.
Visesanger og tekstforfatter Trine Strand kommer fra Malangseidet i Balsfjord og har flere utgivelser bak seg. Siste fullengder var CD-en ”Trollnatt” fra 2007, årets utgivelse ”Æ e ho” hadde premiere tidligere i sommer samtidig som musikkvideoen til låten ”Ikkje kom for nær” ble sluppet.

Trine Strand CDArne Ivar Hanssen

”Æ e ho” er på mange måter klassisk visemateriale i ordets beste betydning, velprodusert og ledsaget av myk perkusjon og Trine Strands stemme langt fremme i lydbildet. Det skaper tekstforståelse, og således blir den minimalistiske tittelen ekstra megetsigende. Den syv spor lange CD-en kan høres som en sammenhengende narrasjon, uten at begrepet konseptalbum har skapt for strenge grenser:

Åpningslåten ”Vuggevise” følges av ”Lykkelig”, og livsveien fra barndom til ungdom til gryende tilnærming til møtet med den andre er lett å tolke inn i de neste låtene. Det er lyst og lettstemt, men heller ikke uten sårbarhet og lengsel, fremført av Strands uttrykksfulle vokal. Broren Are C. Pedersen har stått for melodiene, tekstene er av Trine Strand, faktisk med unntak av selve tittellåten, som Lill-Karin Nyland har skrevet. Den står helt til slutt på CD-en, og  sjelden har vel en tekst fra en annen enn hovedtekstforfatteren passet bedre inn i helheten: Hører du albumet som en sammenhengende historie, er det et selvrealiseringsprosjekt med lykkelig slutt: Sang- og albumstittel figurerer som anafor gjennom tekstens fire vers, fra åpningen:

Ӯ e ho som vandre i skogen
æ e ho som alltid ser lys
æ e ho som stoppe for sommerfuglen
og smile når gullbladan frys”.

Trine StrandOg sluttsatsen i 4. vers:

”æ e ho du møte på stien
en høstkveld, i skumringstid
og løfte du blikket så ser du
Æ e ho som føle sæ fri”.

Da er den gode selverkjennelsen og harmonien som avslutter albumets musikalske fortelling. Det er et album med mye varme Trine Strand deler med oss, og stoltheten som ligger i tittellåten, står som en sterk overskrift.

Det har den all grunn til å gjøre.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet. Bookmark the permalink.

Skriv en kommentar