”Til Alf og damene” er Geirr Lystrups hyllest til Prøysen i jubileumsåret

Prøysen ville ha fylt 100 år, og albumet beskrives av Lystrup selv som en hyllest til jubilanten. Det er dristig å gi seg i kast med materiale som forlengst har blitt allemannseie, og enda dristigere å legge referansepunktet til selve forfatteren bak. Da skal du stå stødig på egne kunstneriske bein for ikke å bli oppfattet som en epigoner.

Geirr Lystrups Prøysen-hyllest (CD)Arne Ivar Hanssen

Lystrup har gitt ut 25 soloalbum, han har mottatt fem Spellemannspriser, og han har selv blitt tildelt Prøysenprisen. Samtidig er tittelen på albumet behagelig misvisende, for det er Lystrups egne tekster og Lystrups musikalske uttrykk som utgjør CD-en.

Tekstene står i booklet-en og spør gjerne: Hvor mange av dagens visetekster har så høy kvalitet at de tåler å bli lest uten tonefølge? Prøysen selv figurerer ikke påtrengende mye. Han anes i pastisjer og billedbruk; Lystrups bruk av poenglinjene i ”Margot” leder tankene lett hen mot ”Æille så nær som a Ingebjørg”, og han dukker opp i sitt eget bursdagsselskap i tittelmelodien ”Alf og damene”. I tangotakt får jubilanten besøk av sine mest kjente kvinneskikkelser, fra Helene Harefrøken og Teskjekjerringa til Mari du bedåre. Det sier mye om kvaliteten på albumets tekster for øvrig når man sitter litt med følelsen av at dette kanskje var den mest lettvinte av låtene på albumet. Men en fin hyllest er den, også til Prøysens tolkning og videreformidling av hans mange kvinnefigurer — skapt med like mye omsorg som lidenskap.

Musikalsk sett, som hos Prøysen, går visa gjerne i dur når det fortelles i moll. Språklig vittig er ”Æ blir å savne dæ”, hvor Lystrup ikke bare skriver inn nordlandsdialekt for å illustrere togferden fra Bodø, men også deler vokal med  Hanne Tveter og Anne Bolette Stang Eng på henholdsvis spansk og engelsk. Vidd er det i strykearrangementene som bekler mye av albumet, og det sorgmuntre understrekes helt til siste spor: ”Vakker vise” runder av som visesangerens egen metakommentar.

Lystrups CD ”Til Alf og damene” er en lun hyllest. Men mest av alt et godt og vellykket album i beste visetradisjon — både med og uten Prøysen.  

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: , . - permalink.

Skriv en kommentar