Jørn Simen Øverli – Markaviser (CD og bok)

Den mangslungne visesangeren Jørn Simen Øverli (f. 1950) har i år gitt ut ei sjelden plate med et utvalg sanger fra boka: Markaviser fra Nordmarka og Krokskogen. Her finner vi sanger, mer enn 20 i tallet, fra en rekke mer eller mindre ukjente opphav, fra damvokteren og rallaren til den velkjente dikterpresten Jørgen Moe og folkemusikkinnsamleren Ludvig Mathias Lindeman. Plata er innspilt i Sørkedalen kirke juni 2012 med Erik Hillestad som produsent.

Arild Sundt

CD-omslagØverli er en engasjert og dedikert kulturarbeider, mest kjent for sine personlige og sterke tolkinger av Prøysen og for å ha framført viser av den sjelfulle og legendariske russiske visedikter Vladimir Vysotskij.  Øverlis engasjement er også av politisk art, da han flere ganger har bidratt med visesang på politiske møter og demonstrasjoner, gjerne da med sanger av bl.a. Vysotskij. Ut fra Øverlis kvaliteter som visesanger har han ikke, slik jeg ser det, fått den oppmerksomhet han fortjener.

Tekstutvalg

Det vil naturlig nok være stor forskjell på tekstkvaliteten på sangene på denne plata. Det er heller ikke så viktig. Bok og plate med sanger fra Nordmarka og Krokskogen er først og fremst et viktig kulturdokument fra et område som mang en turgåer, trimmer og skiløper har et sterkt forhold til og gode minner fra, og som i tidligere tider var hjem og arbeidsplass for lang flere enn i dag. Dette utrykkes da også på platas første sang, Nordmarkavalsen:

Det er til Nordmarka jeg lengter, det er mitt drømmeland./Og hele uka lang jeg tenker på skog og fjell og vann.

Tekstene som er skrevet av de lokale og ukjente opphvas-menn og kvinner er ofte skrevet i en enkel skillingsviseform. De er ofte knytta til spesielle historiske personer eller hendelser, som Rallaren Villman som ligger for døden eller den vakre Valborg fra en plass ved Bjørnsjøen, som gikk under tilnavnet Nordmarkas rose.

Jeg merker meg teksten Hilsen fra Katnosdammen med samme melodi som Aasmund Nordstoga i 2009 brukte på sangen, D’er det samme hvor jeg ender når jeg dør. Tekstforfatteren Paal Clasen beskriver unge gutter som tok i mot fallskjermslipp i marka fra allierte fly under 2.verdenskrig. Dette var selvfølgelig et farlig oppdrag; Ta en tur til Kattnosdammen og bli skutt. Gutta forventer takk og lønn for risiko og strev: … femten biler fra polet skulle fikse alkoholet, men det hele er forsvunnet i det blå. Så de må nok klare seg med knekkebrød og vann. Så hvis du tør å hjelpe til, blir du bydd på håndgranater.Selvironien blir viktig: … Du får pusse litt på tenna før du dør.

Jørn Simen Øverli ville sjølsagt ha med ei visa av Prøysen eller to, om det kunne passe. Sørkedalsjenta, skrevet av Prøysen i 1958, inspirert av den da 11-årige Anne-Grete Berger (1947-1999) fra Berger i Sørkedalen, ei vise hun sjøl både sang og ga ut på plate, uten at verken Anne-Grete eller visa har blitt særlig kjent utafor Sørkedalen. Teksten er likevel av god Prøysen-kvalitet. Den andre Prøysenvisa, Månevisa, kan vel godkjennes da ordet Varingskollen er med i teksten. Ellers har vel visa et overordna tema om månens fysiske virkning på jorda og dens følelsemessige virkning for mennesker på landsbydgda og andre steder.

Øverli har jammen tatt med en tekst av vår svært anerkjente forfatter Kjartan Fløgstad, Akevitt i Akerselva, der han har laga melodien sjøl. Visa som både er fresk og god, er vel generell og urban, knytta til Oslo by, og på den måten i liten grad knytta til det overordna temaet.

Framføring

Jørn Simen Øverli er en viseanger som er bevisst sin måte å fortolke de utvalgte visene på.  Her finns lite unødig musikalsk pynt og innpakning. Instrumentbruken er enkel, men raffinert, og Øverlis stemme ligger langt fram i lydbildet slik at visetekstene er lette å oppfatte.

Den sentrale musikeren på denne produksjonen er den svært dyktige multiinstrumentalisten Stian Carstensen som da spiller en rekke instrumenter, men det er ofte bare et par instrumenter som brukes om gangen, og banjo og accordion blir mest brukt. I tillegg medvirker Øyonn Groven Myhren med sang på Vårvise og noen av Lindemann-sangene. Frode Haitli spiller også accordion.

Noen ganger hører vi nesten bare Øverlis stemme og gitar, som den ensomme og tradisjonelle visesanger. Øverli er en utmerket gitarist, og den nakne viseformen er noe denne dedikerte og ekte visesangeren mestrer bedre enn de aller fleste.

Markaviser er ei meget god viseplate, og et viktig kulturhistorisk dokument. Til tross for at dette er et kvalitetsprodukt, er jeg sterkt i tvil om at denne plata vil få noen særlig appell i det bredere lag av det platekjøpende publikum, dessverre. Dette er jo ei plate man må lytte konsentrert til. Her får man lite gratis, liksom, bortsett fra noen fengende sanger med torader i, ofte i valsetakt, og den før omtale Hilsen fra Katnosdammen i dansbar blugras-stil. Øverli, Carstensen og Hillestad fortjener all mulig heder for dette enestående kulturproduktet.

Jørn Simen Øverli – Markaviser
Kirkelig kulturverksted, FXCD 382, 2012

Parallelt med cd-utgivelsen “Markaviser” gir Jørn Simen Øverli ut en visebok med samme navn og 69 viser. Les mer om boka her.

Bokomslag Markaviser

Publisert: 15. nov 2012.

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar