Elisabeth Yndestad: Polymorph (CD)

Elisabeth Yndestad har gitt ut et lavmelt og lett drømmende album med den litt hemmelighetsfulle  tittelen Polymorph. Albumet foreligger på vinyl, CD og til nedlasting.

Per Jakob Skaanes

Poet og musiker

Elisabet Yndestad begynte tidlig å skrive tekster og å spille musikk. Den første teksten skrev hun da hun var 13 år gammel. Musikalsk inspirasjon og opplæring fikk hun hos AKKS mens hun var i tenårene. Der spilte hun blant annet gitar i et band hun ikke husker navnet på lenger.

Tekstene Yndestad har med på Polymorph, handler om menneskelige relasjoner, kjærlighet og ambivalens. Ofte er det historier som hun tenker ikke har med henne å gjøre, men som har det likevel. I tillegg til Polymorph, har Yndestad også gitt ut diktsamlingen Forvillelsen, beretter hun i et intervju med Byavisen.net i forbindelse med lanseringen av plata Polymorph. Du kan lese mer om diksamlingen her.

Det er mange inspirasjonskilder eller kanskje snarere referanser som nevnes når man skal ringe inn musikken og uttrykket til Elisabeth Yndestad. Jeg vet ikke hvor relevant det er å ramse opp kjente kvinnelige singer/songwriters som Joni Mitchell, Tori Amos etc. Det er klart at når man spiller piano og akustisk gitar og synger melodiøse litt melankolske sanger, ja, da kan man trekke visse paralleller.

Jeg har ikke så mye å si om det, det blir å nedvudere Yndestad. Jeg begrenser meg til å hevde at stemmen til Yndestad er tøffere enn deres, Tori Amos må være litt forkjøla om hun skal få en slit ru tekstur som Yndestad har. Yndestad på sin side røper at hun lyttet mye til den amerikanske artisten Lisa Germano under innspillingene av Polymorph. Når jeg lytter til Polymorph, asossierer jeg litt i retning Mazzy Star som musikalsk har visse fellestrekk med Germano.

Polymorph

Tittelen på albumet er sånn passe kryptisk. Ordet skriver seg fra gresk og det betyr ganske enkelt noe som antar mange former, noe som er forskjelligartet, ifølge Store Norske. Tanken er vel da at albumet fremstår i mange fremtoninger, musikken og tekstene gir variasjon og mangfoldighet. Yndestad forbinder ordet med transformasjon og noe av det hun setter størst pris på blant mennesker, er å være i stadig forandring. Det er mye fokus på akustikk på Polymorph som er en svært rolig plate, forteller hun til Byavisen.net.

Polymorph er spilt inn i Grieghallen studios og består i hovedsak av rolige, lavmelte ballader akkompagnert av el-orgel og piano, fingerspill på akustisk gitar med elektrisk gitar som fargelegger med forsiktige klanger og toner i bakgrunnen. Litt forsiktig perkusjon som vel så mye fungerer som lydmalende fargelegging som perkusjon. Yndestad trakterer samtlige instrumenter med unntak av ståbassen og hun står også bak de fine korstemmene på plata. Sporene på albumet er alle foruten ett signert Yndestad i tekst og musikk. Unntaket er en versjon av Joy DivisionAtmosphere.

Stemmen til Elisabeth Yndestad er en flott alt med litt motstand og ru tekstur. Melodiene tar også mange uventede veier. Likefullt må jeg nok advare om at plata krever endel av lytteren. Ikke fordi den tar mye “plass” eller ikke tillater at man konsentrerer seg om andre ting mens man lytter til den. Den er så stillferdig at den fort kan bli monoton. Med fare for å gjenta meg selv, platen vil fungere godt om man kan sette av tid til å lytte til den, gjerne med dempet belysning og med noe rødvin til, som det så ofte er med viser :-). Men da skal man være glad rolige, lett drømmende, mollstemte ballader.

Elisabeth Yndestad har side Facebook og på Myspace. Du kan lytte til Polymorph på Wimp, spotify eller Beat.no. Du kan også laste ned musikken på iTunes.

CD: Elisabeth Yndestad: Polymorph.
Utgitt 2012 på Rec90.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar