Louis Jacoby: Puslespill

CD-omslagLouis Jacoby har med Puslespill levert en gjennomarbeidet plate, godt sunget og nydelig kompet av dyktige studiomusikere. Kanskje litt vel perfekt av og til,  jeg undrer på om Louis kunne tatt noen fler vågale hopp innimellom.

Øyvind Rauset

Louis lander trygt hele tiden, og kunne antakelig dristet seg litt oftere utpå glattisen (som i den morsomme Jeg har glidd på glatta). Med sin store og spennrike stemme og solide musikalitet, vet jeg han ville klart å lande på sikker grunn.

Denne mannen skriver ikke for «musikkpolitiet», så mye er klart. Jeg tror låtene hans vil bli tatt vel imot blant vanlige lyttere i de tusen hjem (om de bare ble spilt på radio). Dyp, klar og sensuell stemme, med en variert overflate. Nesten litt som Roger Whittaker… eller salige Jim Reeves? Og jeg synes Louis stemme er vel så bra som deres.

Jeg likte faktisk stemmen til Whittaker en periode, men endte opp med å bli lei fordi den var så lik fra låt til låt. Denne fella har ikke Louis Jacoby gått i – han varierer og modulerer så du blir overrasket gang på gang, og liker stemmen like godt på siste spor som på første. La oss se nærmere på noen av låtene:

Puslespill: Tittellåta er en kjærlighetsballade – fin og vâr tekst med en morsom henvisning til det fragmenterte jeg’et: «Så prøv å favne om meg – jeg som er et puslespill – jeg som er i tusen biter… sett meg sammen er du snill!»

Stikkord om sommer har et kult og profesjonelt utført swing-komp – det føles som å være på en uterestaurant i Tønsberg med et jazzorkester i bakgrunnen. Teksten er en artig oppramsing av alle sånne små ord som minner om noe godt. Når sommeren virkelig er der (en sjelden gang), kjenner du deg godt igjen.

Du er min himmel på jord: Sang om kjærlighet som har vært. Uten bitterhet, men hvor jeg-personen ikke klarer å slippe taket: «Et hjerte i stykker/ et håp går på krykker/ og lever på lissom/ og flykter nå inn i min sang».

Bestefar er en skildring av barnebarnet. Det er så man blir misunnelig på bestefedre! Melodien lyder litt vel «påpp/køntri» i mine ører, men heldigvis med noen uventede kord-endringer underveis som hever låta. Og en spennende bridge midt i.

Kjærlighetsvise til Reiseradioen: Liker han virkelig programmet så godt, eller er det mer en søknad om å bli spilt der? Jeg fant ikke så mange av de uventede, morsomme poenger som tittelen kunne antydet.

En bønn fra imorgen: En vakker pianoballade som passer som støpt til Louis store stemme: Fra den dype, behagelige i verset til en lysere og nesten helt annen stemme-tekstur i refrenget. Det er en lyst for øret!

Jeg har glidd på glatta: Ett av mine favoritt- spor på CD’n. Raskt og groovy komp, super- innsats av fele, banjo og perk – alt i et løst og ledig groove. Og her hopper han: «Jeg har glidd på glatta/ og snubla litt i matta/ Jeg har sjangla hjem om natta/ Men jeg har aldri falt før jeg så deg…» Kan vi få mer av sånt, Louis?

Så sa det bare pang: Oh la-la! Kjærlighet ved første blikk i en deilig fransk-aktig «chanson» med trekkspill – fint og fargerikt.

Så falt himmelen: Nydelig pianoballade. Og her får vi piano gjennom hele låta uten at kompet tar over. Låta er visstnok skrevet etter et sykdomsbudskap som rystet familien, og følelsene blir sterkt formidlet.

Drømmeland: Om distré folk og den harde kritikk vi må lide under. Hmmm, som jeg kjenner meg igjen her. En dansbar melodi med en instrumental-extro som beveger seg i retning full tango uten å ta det helt ut.

Akvarell: Akkurat når jeg tenkte at det skulle vært deilig med en helt enkel «sang-og-gitar»-låt, virker det som Louis kan lese tanker, for Akvarell er nettopp det: En søt skillingsvise-melodi med en tynn liten melodica mellom hvert vers. Og fortsatt med en stemme som bare smyger seg inn under huden.

Musikerne har gjort en stor jobb: Nils Mathisen, sammen med Espen Gjelstad Gundersen har både styrt spakene og spilt, sammen med en gjeng dyktige folk. Vigdis Wisur bidrar med fin vokal på tre av sporene.

Med sin stemme er Louis i førstedivisjonen blant norske artister. Også som låtskriver – iallfall om han ble spilt på radio og tv, og tok sjansen på litt flere c-momenter. For Louis Jacoby har det som skal til.

Et pluss til: CD’n har en fyldig booklet med alle tekstene på plata.

Louis skal ha sommerkonserter sammen med Lars Martin Myhre. Det borger for en spennende kombinasjon! Sjekk www.louis-jacoby.com.

CD-logoLouis Jacoby: Puslespill

Slagerfabrikken

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: , . - permalink.

Skriv en kommentar