Dette er en bok for dere som leser noter og er litt erfarne på harpe eller et annet instrument, skrevet av Sylvia Woods. Tittelen Music theory and arranging techniques for folk harp kunne vel så gjerne ha vært uten de tre siste ordene. Selv om enkelte av eksemplene retter seg mot harpe, henvender boken seg til alle som er interesert i musikkteori og teknikker å arrangere låter på. Og noter kan jo spilles på et hvilket som helst instrument.
Per Jakob Skaanes
Sylvia Woods er en profesjonell harpist. Hun studerte harpe i flere år ved Universitetet i Redlands. Hun elsket å spille klassisk harpe. Det var imidlertid først da hun oppdaget den Keltiske harpen at hun følte hun virkelig hadde funnet SITT instrument. Siden da har den Keltiske harpen blitt hennes livs kall.
Siden 1980 har Sylvia Woods turnert alene og gitt konserter over hele USA og Europa. Hun har gitt en rekke spesialopptredener for The American Harp Society og International Society of Folk Harpers and Craftsmen. I forlengelsen av dette har hun undervist ved diverse kurs og seminarer og vært dommer i harpekonkurranser, blant annet ved Guinness World Trophy for The Celtic Harp Competition i Lorient, France. Wood har også skrevet en rekke bøker for harpespillere, blant annet Teach yourself to play the Folk Harp som vi har omtale av på våre sider.
Boken starter på et begynnernivå. Du vil dra nytte av å kunne lese noter før du starter med boken. Men om du ikke kan noter, går det nok greit da Woods forklarer detaljert og går langsomt fram. Når du har arbeidet deg igjennom denne boken, skulle du sitte igjen med en god basis for å forstå intervaller og akkorder i tillegg til at du har ervervet deg et godt repertoar av måter å arrangere låter på.
Intervaller og akkorder
Sylvia Woods begynner med å gjennomgå dur- og mollakkorder, hun går videre til akkorder med fire noter intervaller med kun to toner. Her bruker hun noe tid på altererte akkorder, altså akkorder som omvendes (C-E-G blir til E-G-C osv) og hva som skjer i basslinja når man omvender akkorder i kompet. Woods viser hvordan dur- og mollakkorder er satt sammen av små og store intervaller. Her har hun satt av mye plass til å skrive om mange typer akkorder og bruker god tid til å forklare intervallene og logikken i oppbyggningen av akkordene.
Denne delen betrakter jeg som veldig verdiful for å forstå akkorder og intervaller. Dette er bra for dem som ikke er så rutinerte i musikkteori. Etter å ha lest en bok som dette vil man kunne forstå harmonier og akkorder. Woods kommer også inn på antall kryss og b’er i ulike tonarter og hvilke akkorder som hører mest «hjemme» i hvilke tonearter. Av mer praktiske råd i dette kapitler er understrekningen av hvor sentrane akkordene I, IV og V er i de ulike tonearter (f.eks C, F og G i C-dur).
Arrangering av melodier
Etter en del med generell teori forstetter Woods med refleksjoner og eksempler på hvordan du kan variere akkompagnementet i sanger du fremfører. Dette vil gjøre dine fremføringer mer interessante, de låter ikke så likt heller. Woods viser hvordan du kan variere arrangementene med rearrangeringer av de samme partiene i hvert vers. Å variere arrangementene kan gjøres med akkorder og med rytmer. Det er «tusen på tusen» av variasjonsmuligheter og jo flere du behersker, jo mer spennende har du mulighet til å gjøre dine egne arrangementer. Her er det fritt frem for å eksmerimente og prøve ut løsninger. Lytt og kjenn etter hva du synes låter best. Å kjenne hvilke akkorder som klinger godt og hvordan man kan spille dem så de kler melodien, er en kunst man kan utvikle.
Noe jeg synes er effektfullt i arrangering, er motbevegelser i melodilinjer. I boken er det et kapittel om å lage parallelle og motsatte stemmer, mer kontrapunktiske melodier. Med utgangspunkt i den franske vuggesangen Fais do-do (Sove nå – røfft oversatt) viser Woods hvordan man kan lage flere stemmer i arrangementer av en sang. Her lager hun parallelle melodier i terser og sekster og viser hvordan man kan lage en melodi bestående av en kombinasjon av disse. Dette fungerer til tider som en mer kontrapunktisk melodi. Woods foreslår å variere disse med å benytte en i versene og en annen i refrengene for eksempel. Tostemmig kontrapunkt etter Bachs inversjoner er et lite studium i kontrapunkt for de som måtte være ekstra interessert.
Kirketonearter ble mye benyttet i middelalderen og litt senere, før de ble begrenset ned til de skalaene vi stort sett benytter i store deler av dagens musikk. I enkelte typer jazz og klassisk brukes disse fremdeles. Den vanlige C-dur og A-mollskalaen er overlevninger av kirketoneartenes Joniske og Aeoliske skala. I boken sin fokuserer Woods på Dorisk og Mixolydisk toneart og hun viser flere melodier som er skrevet i disse. Visste du for eksempel at Scarborough Fair (Wikipedia-artikkel her) som er gjort berømt av blant andre Simon and Garfunkel, er skrevet i Dorisk toneart? For å unngå problemer med kryss for tersene når man spiller med et instrument stemt i en toneart, kan man nøye seg med å spille grunntone og kvint. Dette omtaler Woods som nøytrale akkorder. Denne type akkorder gir også en alderdommelig klang og fungerer fint i ulike typer tradisjonsmusikk.
Det er ofte vrient å finne ut hvilke akkorder man skal bruke når man arrangerer enkelte melodier. Jeg kan noen ganger bli overlykkelig av å til slutt finne fram til den virkelig delikate akkorden når jeg skal arrangere en melodi. Woods har laget en liten liste over huskeregler man kan benytte til lettere å lete frem gode akkorder. Her trekker hun også frem alternative akkorder som kan gi en annen farge i akkompagnementet. Akkorder som har felles toner er her gode kandidater. Men også her må du stole på ditt eget øre og bruke det som klinger best i dine ører. Av andre temaer Woods behandler i boken, er transponering fra en toneart til en annen og komp av vokal eller soloinstrument.
For dem av dere som er velbefarne i musikkteori, vil denne boken ikke tilføre mye nytt, selv om den kan fungere som en god påminner og repetisjon. Dere som har satt dere litt inn i akkorder og musikkteori vil nok ha stort utbytte av denne. Den gir mange hendige tips og råd til hvordan man med enkle midler kan variere og utvide kompet av melodier og sanger. Wood har dessuten laget en rekke øvelser og oppgaver til stoffet slik at du får øvelse. Fasit finnes i appendiks bakerst i boken.
Jeg er, i likhet med mange andre, veldig doven. Jeg forsøker så godt jeg kan å slippe unna for mye systematisk øvelse på ulike instrumenter. Jeg foretrekker definitivt «etter snar»-varianten når jeg skal forberede meg til konserter. Å sette seg ned med bøker eller DVDer for å lære meg nye ting, skyr jeg. Jeg vil heller spille mye sammen med andre og utvilke meg på den måten. Allikevel vet jeg godt at å dykke ned i en DVD eller bok som denne til Sylvia Woods, vil kunne gi meg svært mye. Om jeg bare spanderer litt tid til å gå igjennom et kapittel nå og da for så å utprøve det jeg har lært på sanger jeg spiller, vil jeg snart ha skaffet meg et knippe ferdigheter jeg kan bruke for å gjøre fremføringene mine mye mer spennende enn om jeg ikke hadde kostet på meg dette.
Jeg har hatt utrolig god nytte av de gangene jeg har satt meg ned med instruksjonsmateriale, for eksempel Essential strums om rafinerte rytmeteknikker på ukulele, Learn to play the irish bouzouki om å videreutvikle komp på irsk bouzouki, eller den gode trippel-DVDen Learning bouzouki som tar for seg basisferdigheter på gresk bouzouki. Jeg gidder altfor sjelden sette meg ned med disse. Men når jeg først har gjort det, angrer jeg ikke et sekund. Å plukke opp en del av ferdighetene på disse, vil bringe meg mange steg fremover i utviklingen til å bli en dyktigere musiker. Jeg får en langt større variasjonsrikdom å spille på, bokstavelig talt. Sylvia Woods har krydret fremstillingen med å flette inn småoppgaver til leseren her og der.
Det finnes dessuten en bok med tips og råd som kan være god å ha for enhver harpespiller, The harper’s handbook av Laurie Riley. Om du skulle foretrekke mer praktisk innføring i harpespill for viderekomne, er det en DVD av Laurie Riley som kan bringe deg et par skritt videre: Harp beyond the basics. Om du skulle være interessert i flere nettsider viet folkeharpe, kan du titte her.
Music theory and arranging techniques for folk harp
er utgitt av Sylvia Woods og Harpcenter.
Spiral-innbinding, 112 sider
Publisert: 16. jan 2010.