Julie Willumsen: «Ikkje vekk mæ før æ våkna» (CD)

Det gror godt i nordnorsk visefauna (se også omtale annet sted på viser.no) og personlig hadde jeg ikke hørt om Julie Willumsen før CD’en «Ikkje vekk mæ før æ våkna» dumpet ned i postkassen. Etter en kjapp første «overhøring» fant jeg en interessant viseartist med klare paralleller til artister som Lynni Treekrem, Kari Bremnes og Lars Martin Myhres produksjoner med hensyn til vokalen, tekster og blåsearrangementer. Den havner nok i grenselandet mellom visepop og mere rene viseproduksjoner. Dette er en endring fra tidligere.

OmslagTrond Skarsten

Totalt sett bærer produksjonen preg av at en perkusjonist/ trommis også har arrangert låtene. Flere av melodiene gir et til tider rytmisk tungt og massivt inntrykk, men dette går heldigvis bra da en ved miksingen har latt vokalen få beholde en fremtredende plass. På den annen side bidrar bruken av trekkspill, pumpeorgelorgel og piano til at noen av melodiene fremstår som nakne og sårbare – dette er en artist som har funnet hjem til sitt sanne jeg. Platen særtegnes forøvrig med gjennomgående gode og presise tekster. Denne gangen vil jeg også tillate meg å legge hver enkelt melodi litt under lupen:

Første kuttet «En millimeters avstand» med sin noe stillfarende vokal/piano intro utvikler seg raskt til en mere rytmisk og tung viserock produksjon. Vokalen her minner ikke rent lite om artister som Lynni Treekrem og med sine rolige og følelsesladede mellompartier viser stor spennvidde.

Neste melodi er «16 år» har i seg usikkerheten og undringen en person har i seg når en møter kjærligheten – kanskje for første gang. Stillfarende, neddempet og naken.

Deretter utvikler platen seg videre med «Gamle helta (rusta alltid)» med sitt nærmest sakrale blåsearrangement. Dette er den melodien som jeg satte høyest og som helt klart vil tåle mange gangers lytting.

«I dag va verda sint» er det kuttet som gir klarest assosiasjoner til f.eks Kari Bremnes selv om partiene med litt mye romklang trakk ned. Arrangementets atonale partier bidrar til å fremheve det spesielle ved denne komposisjonen.

«En stille bønn» bør både kunne tolkes i det religiøse grenselandet men også som et uttrykk for savn og ensomhet. En flott enkel, men samtidig vanskelig tekst som fremheves av det nakne arrangementet. Bygger seg en del opp mot slutten med sitt elektronikapreg.

På tittelmelodien blir bildet noe helt annet – her er vi tilbake med mye mere driv og rytme selv om introen er ganske så moderert – vi våkner snart… Personlig så mener jeg litt tung bruk av romklang trekker en ellers god sak ned.

«Du kan ikkje klandres, du er ikkje min mann» har teksten som det bærende element – melodi og arrangement for øvrig følger greit opp hovedinntrykket skapt av de foregående produksjonene på platen. Er kanskje noe forutsigbar og derved litt lite appellerende?

«Vi to» er en lett slentrende og godt lyttbar sak. Denne gis et folkelig preg grunnet bruken av trekkspill og munnspill.

«Refreng», som begynner med en gjennomsiktig og fin intro med hovedvekt på trekkspill og vokal, etableres et behagelig og velklingende lydbilde som bevares gjennom hele komposisjonen.

Et annet høydepunkt på plasten er avslutningskuttet hvor Julie Willumsen runder av en fin plate alene med sitt piano – melodiføringer helt i samsvar med det jeg vil kalle grunntonen i hele produksjonen.

5 toner En gjennomgående god produksjon med an artist som nå begynner å vise sitt sanne potensiale. Jeg vil ikke nøle med å gi denne platen en ren femmer hvor tekstene er det som løfter den det siste «hakket». En liten kommentar til slutt – et fint innstikkshefte med tekster og litt annen informasjon trekkes noe ned med sitt valg av font og skriftstørrelse – noe å tenke på?

CD: Julie Willumsen  – “Ikkje vekk mæ før æ våkna” GRAND03, 2013 Grandma’s Records.
Samtlige tekster og melodier er ved Julie Willumsen selv, i tillegg at hun selv tar seg av vokalen og diverse tangent instrumenter. Ellers bidrar Henrik Maarud på trommer/perkusjon (han også har arrangert de fleste av melodiene) samt Anders Mossberg – bass, Gøran Grini – munnspill/mellotron/trøorgel, Egil Stemkens – Kontrabass, Bendik Brænne – saksofoner, Hans Foyn Friis – Trombone, Petter Marius Gundersen – horn og Peer Nic. Gundersen – vokal. Platen er innspilt i 2011/2012 i Snaxville Studios og utgitt høsten 2013.
Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet. Bookmark the permalink.

Skriv en kommentar