Ragnar Sør Olsen: Et fjell av sølv (CD)

Ragnar Sør Olsen har lang fartstid som både visesanger og komponist. Nå legger han lista høyt med en visesangers musikalske beretning om et bergmannsliv på Kongsberg i sølvverkstiden. Smakebiter av denne beretningen har vært servert publikum over de senere år i forskjellige fora og er endelig tilgjengelig for det brede publikum.

Omslag: Et fjell av sølvTrond Skarsten

CD’en inneholder totalt 20 melodier samt et innstikkshefte som ikke bare inneholder tekstene men også litt innsikt i gruvedriften på Kongsberg – dette er viktige parametere å ha i bakhodet når man lytter til den enkelte komposisjon for å derved å forstå både det musikalske uttrykket og tekstene selv.

Musikerne på CD’en er i hovedsak Guttorm Guttormsen (fløyte, sax), Trond Villa (fele, hardingfele), Marius Graff (gitarer, mandolin, banjo), Espen Gjelstad Gundersen (piano, trekkspill, orgel, koring), Lars Tinderholdt (kontrabass, bass), Audun Kleive (slagverk) samt blåsere i tillegg til Ragnar Sør Olsen selv (sang, gitar, munnspill).

Det at CD’en er utgitt i nært samarbeid med museumsmiljøet og andre på Kongsberg som også har støttet produksjonen økonomisk sikrer at de historiske elementene er bevart og kvalitetssikret. Utgivelsen begynner med sagnet og forhistorien for Kongsberg Sølvverk og tar for seg både barnearbeid, arbeiderens rolle og livssituasjon samt beskriver hva det hele handlet om men dog med de nødvendige dikteriske friheter.

Produksjonen spenner rent musikalsk over elementer hentet både fra middelalderinspirerte melodiføringer, via norske folkemusikktradisjoner over mot både vekkelsespredikantenes tid til tidlig norsk etterkrigs visetradisjon og til produksjoner som vi kjenner fra både Eidsvåg og Springsteen.

Jeg finner ingen mening i å omtale samtlige 20 komposisjoner, men vil gjerne få trekke frem noen få. «Stiger’n var boss» er en fengende sak i moderne tonespråk og et fint arrangement. «Du er» hvor tankene mine dro rett hjem til Alf Cranner’s tid i oppstarten av den norske visebølgen etter krigen både med henblikk på gitarspillet, språkvalg og fremføring. Men høydepunktet synes jeg er «En bergmanns epistel» – et arrangementet med bruk av el-orgel og et Børge Pettersen-Øverleir inspirert gitararrangement – den bør settes pris på av mange.

Ved sitt temavalg og detaljrikdom i tekstene krever disse en viss dybdeinnsikt i gruvehistorien og ikke minst klassesamfunnet i et gruvesamfunn. Og det er her Ragnar Sør Olsen etter min mening scorer best – dette er en våken og samfunnskritisk betraktning av gruvearbeiderens livssituasjon og kamp for tilværelsen – ikke bare en musikalsk beretning.

CD’en er innspilt i Audiopol Studio, 2012 og er produsert og mikset av Espen Gjelstad Gundersen som også medvirker på enkelte av sporene. Produksjonen finnes også med engelsk tekst uten at jeg har brukt tid på denne – det ser jeg mere på som et kompromiss med sponsor og støttespiller for å gjøre platen tilgjengelig for engelskspråklig publikum som besøker Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

Alt i alt en vellaget produksjon med gode vokale og instrumentale prestasjoner, som grunnet temavalg og knytninger til bergverkshistorien på Kongsberg nok ikke vil nå ut til de store masser, men klart vil finne sitt publikum i Kongsberg-regionen eller i andre deler av Norge hvor bergverk eller klassekamp står sterkt. Untitled #2 Men som både innfødt Kongsberg-gutt og med mine egne tilknytninger til museet på Kongsberg så lar jeg bergmannen i meg slå fast et dette må bli en sølvstuff av en 5’ers kvalitet!  

CD: Ragnar Sør Olsen – Et fjell av sølv  Grappa Musikkforlag as – GRCD 4422

(Red. anm: Jeg pleier ikke vanligvis å tilføye noe til plateanmeldelser, men her må jeg bare få sagt: Sjelden har jeg hørt en folkrock-plate som viderefører tradisjonen fra grupper som Folque og Kong Lavring på et så høyt nivå som denne. Det er sannsynlig at produsent Espen Gjelstad Gundersen er vel bevandret i denne musikksjangeren, og det at Trond Villa fra gamle Folque er med, demper ikke akkurat inntrykket! Jeg forstår godt hvorfor en kvalitetslabel som Grappa har satset på denne plata. – Øyvind Rauset).

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar