Peter Abrahamsen: Vejen til Luossa – tekster av Dan Andersson

Den danske visesangeren Peter Abrahamsen kom for kort tid siden ut med ny plate som består av 12 dikt eller sanger, gjendiktet til dansk, av den svenske dikter Dan Andersson (1888–1920). Dersom et publikum utover visemiljøet i Danmark skal få kjennskap til Dan Anderssons tekster, hvilket er en god tanke, må den nok oversettes. Slik er det. Dessverre? Det er i alle fall leit at vi i Skandinavia ikke kan forstå hverandre bedre.

Peder AbrahamsenArild Sundt

Peter Abrahamsen er en trofast sliter i det danske visemiljøet og har hele 54 års ansiennitet som plateartist. I 1958, bare 16 år gammel, debuterte han med grammofonplata Won’t you wear my ring.  Seinere har han blitt en betydelig skikkelse i det danske visemiljøet da han har spilt på så mange strenger, også med eget plateselskap og som produsent, selv om han neppe er kjent i Norge utenfor de innerste visesirkler.

En stor del av Abrahamsens produksjon har stort sett vært gjendikting av svenske viseartister som C. Vreeswijk, Evert Taube m.fl. Han har også sunget Rudolf Nilsen på dansk. Når det gjelder interessen for R. Nilsen og Dan Anderson kan dette også forklares med Abrahamsens ganske røde politiske engasjement.

Dan Andersson

Dan Anderssons tekster er til dels kanonisert i Sverige der en rekke artister og visesangere har gitt ut plater med Anderssons tekster helt siden 1950-tallet. I 2006 ga Åge Aleksandersen ut plata Snöharpan med tekster av Andersson.

Dan Andersson slo gjennom som forfatter i 1914 med Kolarhistorier, etter selv å ha jobba som kullarbeider og tømmerfløter. Andersson regnes som en pioner for landsbygdas arbeiderlitteratur og kan således sammenliknes med vår Johan Falkberget. Det er samfunnets utstøtte og fattige som settes i brennpunktet for Anderssons intense og lidelsestunge skildringer. I 1917 kom Svarta ballader ut, og i de mørke diktene kommer det kjente lengselstemaet fram, som går som en åre gjennom det meste av Anderssons dikting, ofte en lengsel til noe ”ogripbart bortom”.

Tolking

Når man skal tolke Dan Anderssons tekster krever det etter min mening et bevisst og variert foredrag for å få fram slit, savn, sorg, lengsel og naturmystikk. Når man lytter til svenske sangere som tolker Andersson, legger jeg merke til hvor forskjellig uttrykket er, både når det gjelder tempo, harmonikk og stemmebruk. Det er faktisk nesten rørende å lytte til vokalist Bjørn Ulvaeus i Hootenanny Singers fra slutten av 60-tallet synge Dan Andersson. Her brukes naturlig nok pop-musikkens rytme, instrumentering, harmonier og stemmebruk til å få det hele til å fungere for et ungt publikum. Slett ikke verst, når man lytter til sangene rundt 45 år seinere. Ellers er kanskje Torstein Bergmann en Andersson-tolker som de fleste kan like, med hans runde og ganske dyp bass, med god flyt og med tydelig eieforhold til tekstene, for å få fram stemningen og det sjelelige i tekstene.

Gjendikting

Abrahamsen har lagt ned et stort og grundig arbeid med å gjendikte eller oversette 12 dikt av Dan Andersson. Han har til og med besøkt hans hjemsted og vandret på de samme stier og sett de steder han beskriver, står det å lese i pressemeldingen. Resultatet av dette arbeidet virker solid og godt. Jeg merker meg dog noe som får meg til å lure på om det er arbeiderdikteren Abrahamsen har konsentrert seg om og ikke de religiøse sidene av dikteren. Hvis vi tar en titt på sjette vers av Omkring tiggarn från Luossa (min understreking):

Det jag älskar, det är bortom och fördolt i dunkelt fjärran, 
Och min rätta väg är hög och underbar. 
Och jag lockas mitt i larmet till att bedja inför Herran: 
Tag all jorden bort, jag äga vill vad ingen, ingen har!  – gjendiktet til:

Bagved bjerget… bagved stjernerne

Det jeg elsker det er bagved bjerget gemt i stjerne tåger
Og min rette vej er lys og ren og klar
Og jeg lokkes midt i larmen til at be til den som våger:
Tag kun jordegods, jeg vil eie det som ingen anden har. 

I Anderssons tekst kan man vanskelig se bort fra det religiøse, mens i Abrahamsens gjendikting er det religiøse skjult. Ei ubehagelig strofe for Abrahamsen?

Musikk

Det skal også nevnes at Abrahamsen har laget (nye) melodier til fem av sangene på plata. Arrangementene er også gode og varierte på en fin måte med en rekke artige instrumenter og lydbilder.  Han har også med seg et stort antall musikere, bl.a. to av sine egne barn som synger med på enkelte sanger. Det eneste punkt jeg ønsker å sette et spørsmålstegn ved er hvorvidt Abrahamsens stemme og foredrag fungerer. Det første sporet, Jeg venter, (den velkjente Jag väntar vid min stockeld) har et fint komp og mellomspill med kontrabass og fiolin, men jeg lar meg straks forstyrre av en for rask puls i sangen, men der tempoet tas ned i siste linje, nærmest for å bøte på skaden, tenker jeg.

Jeg får meg også til å lure på om Abrahamsens stemme er for begrenset. Det skal også litt til å bevare spenn og trykk i stemmen når man har nådd de 70. Jeg føler ofte at Abrahamsen har lagt toneartene litt for høyt, slik at de høyeste tonene virker litt anstrengt. Han er nok strengt tatt tenor, slik at det ikke er trykk nok i de lavere lag heller.

Jeg syns også at han varierer stemmebruken for lite, når det gjelder trykk, styrkegrad og farge.  Dette blir tydeligst på den før omtalte Bagved bjerget… bagved stjernerne (spor 6) og Under stjernes glans – flyr natten dis (spor 7, orig. Heldagskväll i timmerkojan), selv om han får hjelp av sin datter på et par vers. Dette betyr kanskje ikke noe for danskene som kjenner og liker Abrahamsen fra før. Jeg er selv glad i dansk visesang og visesangere, men Abrahamsens forsiktige foredrag og begrensede stemme fungerer stort sett ikke for meg. 

På neste sang, En rus, (spor 8, orig. Ett rus) i duett og raskere puls, med melodi av Åge Aleksandersen, fungerer det hele med godt trøkk i låten. De fleste av sangene der Abrahamsen har laget nye melodier og arrangementer fungerer stort sett bedre. Artig med litt liv og lyst med sangen Johans Johannes (spor 11, orig. Per Ols Per Erik).

Peter Abrahamsen har med utgivelsen gjort et godt stykke kulturarbeid, laget en variert og interessant plate, men han burde brukt flere andre sangere som hjelp, ikke bare en lang rekke gode musikere. Stemmen er også et instrument. Det bør man være klar over når man skal tolke andres tekster, i dette tilfellet den intense og sjelfulle Dan Andersson fra Dalarna i Sverige som virkelig krever sitt, mener nå jeg.

Peter Abrahamsen: Vejen til Luossa (CD).
Produsent: Peter Abrahamsen m. Flemming Rasmussen.
CD’n kan betilles fra Peter Abrahamsens nettside, peterabrahamsen.dk.

Publisert: 24. jul 2012

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar