Norske ballader fra Grappa og Norsk Visearkiv

Som et delprosjekt av satsningen Ballader i Norge har Norsk visearkiv i samarbeid med musikkforlaget Grappa laget en flott samling av 30 middelalderballader fremført av norske artister på dobbelt-CD med en bok på 168 sider hvor man kan lese tekstene som artistene synger og bakgrunnsstoff om de enkelte middelalderballadene. En kulturell storsatsing fra Grappa og Norsk visearkivs side – et utrolig sterkt løft at de gir ut en utgivelse som dette.

Per Jakob Skaanes

Norske BalladerMiddelalderballader

Blant våre eldste “folkevisetyper” finner vi balladene, eller middelalderballadene. I det daglige forbindes en ballade som regel med en rolig låt man står og subber til, en klinelåt rett og slett. Det er ikke det vi har med å gjøre her.

Undertittelen på utgivelsen er intet mindre enn “30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr”. Middelalderballadene kjennetegnes av klare bilder og reine ord for penga. I forordet til Norske ballader kan vi lese om middelalderballadene at de har en ganske fast oppbygning. Versene har enten 2 eller 4 linjer på fire eller tre taktslag hver. Dessuten har de gjerne omkved, eller refreng om man vil. De tolinjete versene har ofte mellomkved i tillegg.

Det er usikkert når de første balladene ble sunget i Norge. Vi kan anta at de ble sunget så tidlig som ved Eirik  Magnussons hoff allerede mot slutten av 1200-tallet. Vi har en rekke underkategorier av typer ballader. Du kan lese mer på sidene til basen Ballader i Norge under overskriften Kva er ein ballade?. Velle Espeland har skrevet en artikkel på engelsk her. Det er en wikipedia-side om middelalderballader som også er informativ. Og for all del, ta en titt på Visearkivaren, en god blogg  fra Norsk visearkiv.

Dobbelt-CD med 30 middelalderballader

I utgivelsen Norske ballader kommer to CDer. Forskjellige norske artister har bidratt med sine versjoner av middelalderballader. Lydsporene er hentet fra nyere og eldre utgivelser fra disse artistene. 

Artistene som fremfører balladene er profilerte sangere fra et vidt felt. Lillebjørn Nilsen bidrar med Bonden og kråka og Alf Prøysen med Tordivelen og flua. Den mer pop-/country-sangerinnen Rita Eriksen synger Falkvor Lomanson, vokalgruppen Trio Mediaeval synger Rolandskvadet. Her er også dem man «vanligvis» forbinder med folkemusikk og kveding, som Ragnhild Furholt, Kirsten Bråten Berg og Øyonn Groven Myhren. De bidrar alle på flere spor på denne utgivelsen. Hele innholdsfortegnelsen funner du her

Den store spennvidden i artistenes bakgrunn og musikalske «ståsted» fungerer som en berikelse for utgivelsen og gir dessuten et bilde av hvor rik inspirasjonen fra balladetradisjonen er. Her finner vi en rekke ulikeartede artister som alle har latt seg fascinere av våre ballader i så stor grad at de har laget sine versjoner og gitt dem ut på CD. Det er jo flott. Musikalsk innebærer dette at vi kan høre versjoner som ligger tett opp til hva vi gjerne tenker oss om «autentisk» eller i tråd med kvedartradisjonen som håndverk, nærmest kun med vokal. Andre har litt mer instrumentfølge som fløyter og feler, med andre ord instrumenter vi forbinder med folkemusikk og atter andre er mer arrangert både med henblikk på hvilke instrumenter som brukes og med henblikk på harmoniseringer av melodiene. Vi har for eksempel Kirsten Bråten Berg sammen med Arild Andersen og andre jazz-musikere. Kalenda Maya bidrar også med et spor hvor de har med dreielire, araberlutt, harpe og andre instrumenter. De spiller middelaldermusikk. Som en kuriositet kan vi nevne at Knut Reiersrud spiller elektrisk sitar på Rita Eriksens versjon av Falkvor Lomanson. Så mangfoldet i tradisjonen er ivaretatt.

Flott illustrert bok med tekster og bakgrunsstoff

I boka som CDene kommer sammen med, kan du lese tekstene til balladene slik artistene fremfører dem, du kan lese bakgrunnsstoff om balladene og om innspillingene av balladene på de to CDene. I tillegg foreligger det noter til balladene, enten ved å klikke på ballade-titlene i oversikten her, eller ved å finne dem på CDene. Da kan man også danne seg en inntrykk av melodiene og hva artistene har gjort når de har bearbeidet melodiene til egen fremførelse.

På Norsk visearkivs sider og basen Ballader i Norge vil man kunne finne ytterligere vers og andre varianter av balladene som finnes på denne utgivelsen. Hver ballade er oppført med TSB- og BIN-nummer. TSB refererer til en katalogisering over skandinaviske middelalderballader som ble laget for en tid tilbake. BIN refererer til basen Ballader i Norge som Norsk visearkiv er i ferd med å bygge opp i disse dager. Elise Jarem har ansvaret for de mange fine illustrasjonene i denne boken. Hun har illustrert hver eneste ballade! Boka teller hele 168 sider og kommer i vakker skinninnbinding. Utrolig fin sak!

Omtaler av folkeviserelatert stoff på viser.no

Viser.no forsøker å slå til lyd for utgivelser med gamle opptak av vokal folkemusikk og kilder unge utøvere kan benytte seg av for å komme i kontakt med selve «grunnmaterialet». Vi har omtale en rekke utgivelser som inneholder mange flotte opptak og utgivelser som omhandler folkeviser og stoff som ligger i skjæringspunktet mellom «viser» og «folkeviser». Vi har i tillegg omtalt bøker med tekster, noter og bakgrunnsstoff om folkeviser, ballader og rim og regler og småstubber. I en omtale av en utgivelse som er såpass omfattende som Norske ballader, tillater jeg meg å legge til et avsnitt som reklamerer for omtaler av lignende og høyst relevante omtaler av lignende utgivelser. Dette er både bøker med tekster og toner, fagstoff om folkeviser og CDer med arkivopptak og artister som lager sine egne versjoner av gamle opptegnelser. Jeg tror dere som leser denne omtalen vil ha både nytte og glede av disse bøkene og lydutgivelsene så jeg har laget et lite avsnitt om dem.

Nylig fikk jeg vite at Norsk folkemusikksamling har lagt en rekke lydopptak ut på nett, og flere kommer sikkert. Sjekk tjenesten her. Når det gjelder gamle folkemusikkopptak bør vi nevne Norsk folkemusikk-serien fra Talik og Hugen leikar so vide hvor sistnevnte er et resultat av et samarbeid mellom Norsk visearkiv og Norsk folkemusikksamling, inneholder arkivopptak som kan brukes som kildemateriale til sanger man vil synge eller bare bli kjent med eldre folkemusikkeres måte å fremføre stoffet på. I bøker som Olea Cröger – Lilja bære blomster i enge og Lindemanns nedtegnelser av fokeviser og religiøse folketoner finner dere tekster og melodilinjer til store mengder folkeviser. Likeså i Norske folkeviser av Ola Solberg, men denne er mer en utgivelse av hva Solberg mener er de «gjeveste» folkevisene tekstmessig med forklaringer til tekstene. 

I boken Folkevisenes fortellinger fokuserer forfatteren Hanne Weisser på bakgrunn og tematikk i et knippe folkeviser. Det er nok denne som ligger foreliggende Norske ballader nærmest i utforming og innhold. En bok kalt Vokal folkemusikk verden rundt innholder foredrag fra et seminar om vokal folkemusikk og inneholder ikke ballader eller folkevisetekster, men er interessante innlegg om temaet vokal folkemusikk. Til slutt har vi boken Lekamslyst av Jarnfrid Kjøk og Sigrid Bø som inneholder stubber av halvkveda viser som var for grove og ikke verdige til å utgis sammen med nasjonalstoffet middelalderballader og folkeeventyrene. 

Dette stoffet kan gis forskjellige musikalske uttrykk. Vi har omtaler av svært mange utgivelser med folkeviser og ballader på, det være seg alt fra Gåte,Trio MediaevalRagnhild Furholt, Øyonn Groven MyhrenSlinkombas og Kim André Rysstad til Bruvoll og Halvorsen. Enkelte av sporene på Norske Ballader er hentet fra noen av disse utgivelsene.

Norske ballader.
Utgitt av Grappa og Norsk visearkiv.

Publisert: 9. mar 2010.

Filed under: Bokanmeldelser, CD-anmeldelser Tagged with: , , , . - permalink.

Skriv en kommentar