Lekamslyst – om erotikk i norsk folkediktning

Da innsamlerne av folkediktning, det være seg eventyr, ballader, sagn og myter reiste omkring og skrev ned hva folk fortalte, var det ikke alt som egnet seg i utgaver med skatter fra den norske “folkesjel”. Mye ble betraktet som vel drøyt og dette passet nok ikke inn i idealbildet av “det norske”.

Per Jakob Skaanes
Forfatterne

Sigfrid Bø og Jarnfrid Kjøk

I tekstene til en rekke skjemteballader kan vi se i nedtegnelsene at innsamlerne har skriblet over teksten eller kun skrevet et mellomrom der enkelte ord skulle være og notert i margen “obskønt innhold”. Om dette fortalte kvedaren Ragnhild Furholt underholdende da jeg for en tid tilbake hørte henne fremføre materiale med utgangspunkt i Lindemanns innsamlingsarbeider i Setesdal på midten av 1800-tallet. Tilsvarende har forskjellige innsamlere ofte kommentert at de opplevde det som kildene eller informantene deres fortalte selektivt, som om det var ting de holdt tilbake når de fortalte historier og sang viser.

For noen år siden kom det en samling med erotiske folkeeventyr, nå er en samling inneholdende erotikk i norsk folkediktning på markedet. Historikerne Jarnfrid Kjøk og Sigrid Bø har samlet sammen en rekke halvkvedede viser om mangt og meget. Det har blitt til samlingen Lekamslyst som i grunn er en talende tittel på det innholdet boken har. Dette er en omfangsrik samling på over et halvt tusen sider, så her skulle være nok å boltre seg i for den som elsker stev på kanten.

Det erotiske i norsk folkediktning

Prosjektet er å gi et overblikk over folkediktningens erotiske innslag og særlig hva disse kan si om synet på forholdet mellom kjønnene. Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk har bevisst valgt en tverrfaglig stoff- og motivpresentasjon. Illustrasjonene boken er blant annet laget av kunstneren Olav Bjørgum fra Gvarv.

Boken er todelt, den første delen er en systematisk del hvor forfatterne gjør rede for perspektivet og temavalgene de har gjort og de har skrevet  vitenskapelig og faglig om selve prosjektet. Her vil du finne diskusjon og avgrensning av erotikkbegrepet, orientering om erotisk tradisjon, brukermiljø, bruk og tradering. I andre del møter vi selve tekstpresentasjonen sortert etter motivgrupper og satt i en kulturhistorisk kontekst.

Kildene er arkivmateriale fra offentlige og private, lydopptak og levende kilder. Her er stoff helt tilbake til norrøn tid, mens svært mye av stoffet skriver seg fra 1600- og 1700-tallet. Lekamslyst kan på denne bakgrunn betraktes som et bidrag til norsk kulturhistorie om et emne og et kildestoff som har vært lite påaktet, som et avtrykk av hvordan menneskene i Norge har skildret den erotiske dimensjonen i samlivet mellom mann og kvinne, såvel som av personer av samme kjønn.

Vid definisjon av erotikk

Når Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk har valgt å fokusere på det erotiske i norsk folkediktning, har de lagt seg på en vid og inkluderende definisjon av “det erotiske”. Mens andre forfattere som Inger Lövkronas har befattet seg med erotiske innslag i svensk diktining og fokusert på “bara texter där gestaltandet av en sexuell relation eller av seksualia är hovudmotiv” (s. 10), vil det ifølge Bø og Kjøk være hensiktsmessig å operere med en vid definisjon slik at man kan fange opp så mye som mulig nettopp for å danne seg et oversiktsbilde og spore et mønster som kan gjenspeile sosial variasjon og endring over tid.

Det erotiske i norsk folkediktning innbefatter flere aspekter enn kun skildringer av samleie eller legemsdeler. Erotikk kan forstås som et uttrykk for den kjærlighet som kommer til syne når mennesker er sammen, i sin videste forstand. Mens seksualitet kan forstås som ren kjønnslighet, kan erotikk betraktes som følelser forbundet med seksualitet og sanselig kjærlighet og i en slik sammenheng gis valør av åndelig, sjelelig samtidig som det knytter mennesket som biologisk- og kulturvesen sammen (s. 16ff).

Fyddebasse-stev og halvkveda visur

Lekamslyst del to omhandler de erotiske innslagene i tekstene. Dette er naturlig nok viser og tekster som var hjemmehørende i de lukkede rom og arenaer hvor ikke alle og enhver hadde tilgang. Det sies at slike viser gjerne ble fremført av fulle mannfolk, men også kvinnene hadde sine viser og stev i sine intimfellesskap. Det fortelles at en av innsamlere fikk passet påskrevet da han stilte for mange nærgående spørsmål om erotiske fortellinger og viser som ble fremført i kvinnelige miljøer: – grisen!

Jeg ser for meg at innsamlerne har hatt mang en artig og tidvis kanskje lett beklemmende stund. Her er mange morsomme historier fra det kjødelige livet, samtidig som boken lodder dypere og inneholder mye interessant stoff om uttrykk og forestillinger fra norrøn mytologi, om konkrete forestillinger om mareritt, fortellinger om Adam og Eva og opphavet til huldrefolket, om Adams “andre” kone Lilit for å nevne noe. Underholdende lesning for noen og enhver.

Også homoerotikk

Kjøk og Bø har som nevnt organisert boken etter motivgrupper og temaer. Blant motivgruppene finner vi Det erotiske mytiske med bergtaking, landskap, kraft og lyst er temaer. I andre kapitler tematiseres kroppen og møtet, tapt kjærlighet, møydom og svenndom og forføring. Videre omhandler et kapittel Det erotisk institusjonelle hvor frieri, bryllup og bruderov inngår. Mer uventet er kanskje et kapittel om Det erotisk avvikende. Her er det morsomt å lese om samkjønnet lekamslyst, omtale av homser i gamlesamfunnet. I  kapitlene gjengis småstubber av tekster som er forsynt med fyldige kommenater.

Tekstene gjengis ikke i sin helhet i dette bindet. De kommer i et eget bind 2 som gis ut senere. Jeg har vært i kontakt med Novus forlag, og de har ikke satt noen dato for verken når eller om det kommer et bind 2, men Kjøk og Bø henviser da vitterlig til bind to stadig vekk i boken sin, så de får værsågod følge opp! Jeg gleder meg som en nyskjerrig guttepjokk til å lese historiene i sin helhet.

Livsvisdom fra folkedypet

Her er heller ikke bare skjemt, litt alvor må vi og tilkjenne den erotiske folkediktningen. Den forteller om hvordan folk har tematisert vakre og vanskelige temaer som kjærlighet som ikke gjengjeldes, savn, lengsler og drømmer. Vi kan vel tillate oss å være såpass svulstige å si at boken er blitt til ved hjelp av en urkilde med livsvisdom fra folkedypet. Her har vi oppsamlet generasjoners diktning og bearbeidelser av vanskelige erfaringer i livet. Det er i seg selv både underholdende og interessant. Samtidig skal man ikke se bort ifra at det kan gi innspill til egne tanker å ta innover seg hvordan folk i tidligere tider har forholdt seg til dette, og muligens lærer vi noe av det, kan hende de har et og annet å fortelle oss postmoderne ironikere?

En skattkiste for dem som leter etter vise å fremføre

Med dens rikholdige samling av tekstsnutter fra stev, viser og historier er boken en skattkiste for dem som leter etter viser man kan fremføre og gjøre til en del av ens repertoar. Her er viser og stev ordnet kapittelvis etter tema, kommentert og satt inn i en kulturhistorisk sammenheng, så presentasjonen mellom snakket serveres også gratis. Mens vi venter på bind II som skal inneholde tekstene i sin fulle lengde, må vi lete andre steder. Du kan søke i den store databasen Ballader i Norge, eller forhøre deg med Visearkivet om de kan hjelpe deg med å finne hele visa. Du kan også anskaffe deg eller gå på et bibliotek og låne Lindemanns samling av norske folkeviser og religiøse folketoner eller Olea Crögersinnsamlede folkeviser, rim og stev: Lilja bære blomster i enge. Det kan godt tenkes at du finner mange av tekstene der.

Et kulturhistorisk verk

Boken inneholder en fyldig liste med anvendt litteratur, og en oversikt over nettsteder forfatterene har betnyttet seg av. Boken har ikke indeks, kanskje forståelig da den ville blitt lang og kanskje uoversiktlig, samtidig ville jeg hatt stor nytte av den for å finne tilbake til skikkelser eller viser som er omtalt i boken.

Oppsummeringsvis kan vi fremheve det faglige aspektet ved boken. Bø og Kjøk er historikere, og at de har forsynt boken med rikholdige kommentarer av litteraturvitenskapelig, sosial-, kultur- og realhistorisk art, gjør boken ekstra spennende. Temavalg og motiver i diktningen sees hele tiden i lys av forhold som har hatt betydning for tenkesett og hvordan folk har levd. Dette løfter boken vesentlig og gjør den interessant som et kulturhistorisk verk og til mye mer enn en samling ubehøvlede og “halvkvedete viser”. Dette er spennende kulturforskning og solid håndverk.

Lekamslyst – Om erotikk i norsk folkediktning av Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk, utgitt av Novus forlag. Tekst på nynorsk. Innbundet, 531 sider. Pris: 395,-.

Publisert: 3. des 2009.

Filed under: Bokanmeldelser Tagged with: , . - permalink.

Skriv en kommentar