Du har så mange idéer. Hodet flommer over av nye sanger. Men hva du enn gjør, ender de opp i hodet ditt, og på gitaren… og kommer ikke lenger. Løsning: Lag et opptak. Før i tida hadde du to valg: Kassettspiller eller full studiopakke. I de seinere år har vi fått en mellomting: Hjemmestudio på PC og Mac.
Tekst og tegninger: Øyvind Rauset
Jo da, det finnes også digitale lydopptakere – Zoom og Boss har vi skrevet om før. Men nå dreier det seg om hjemmedata’n, der mulighetene og alternativene er tilsynelatende uendelige. Vi skal vise deg noen veier å gå, og noen omveier du kan unngå.
Programmer – og litt historikk
Programmene du bruker til å lage – og lagre – låter har tradisjonelt vært delt i tre grupper:
1. Audioprogrammer. Til lydopptak, og du kan velge mellom rene stereo-opptakere (som ofte er gratis) eller flerspors (hvor du kan høre forrige spor mens du tar opp det nye). I de senere år har noen av dem også lagt inn mulighet for spille inn og redigere midi-signaler. Noen kjente programmer: ProTools, Peak, Audacity.
2. Midi-programmer, også kalt sequencere. Disse var blant de første musikkprogrammene – de lagret informasjon fra tangenter (hvilken note, anslagsstyrke, hvilket instrument osv.) i en fil som kunne spilles av igjen på det tangentbordet du hadde brukt, eller en ekstern synth/sampler – også slike som ligger på PC’n (ofte kalt virtuelle instrumenter). Opptaket kan du se visuelt i en «piano-rull» hvor hver tone er en strek (lange streker er lange toner) og vil du flytte dem etterpå, er det bare å klikke og dra opp eller ned (eller fram og tilbake). På samme måten gjør du toner kortere eller lengre. Lettere å redigere enn lydbølger, og kjekt hvis du ikke helt har bestemt melodien ennå. Fra midten av 90-tallet kunne de fleste av disse også ta opp og redigere lyd, og etter hvert er det blitt hovedsaken. Kjente programmer: Cubase, Logic, Live, Garageband, Sonar (Cakewalk), Digital Performer.
3. Noteprogrammer. Bygd opp nesten som en sequencer, men hovedfokus er notesats, og de jobber med noter omtrent som antikke tekstbehandlere jobbet med bokstaver og ord. Kjente programmer: Finale, Sibelius, Overture, Igor Engraver.
(Oppdatering 2016: Nyere programmer er Notion som vi har skrevet om på viser.no, og det glimrende gratisprogrammet MuseScore som Lillebjørn har anbefalt oss å skrive om).
Fram til starten av 2000-tallet snakket man fortsatt om et tydelig skille mellom disse tre gruppene, men i dag er de fleste av programmene i hver kategori blitt så oppblåste at de dekker alle tre virkeområdene. Særlig kan det sies om de to første gruppene – noteprogrammene er fortsatt mest spesialisert på notesats. (Teksten fortsetter under bildet).
Midi: Tonene vises som streker på en pianorull – eller som noter. Samme melodi, to måter å vise den på. (Skjermbilde fra Garageband).
Min egen tornefulle vei
I 1989 var jeg lei av å plundre med MS-DOS og tok skrittet over til en Mac Plus med 4 megabyte internminne – den første datamaskin jeg fikk gjort noe arbeid med. Samtidig håpet jeg at «Data» skulle frigjøre meg fra min 8-spors Tascam båndspiller, kjøpt lett brukt av Terje Rypdal noen år før. Det viste seg å ikke være så lett: Lydopptak ble for mye for datidas maskiner, og du måtte ha spesialkort eller eksterne bokser. Prisen for programvare (ProTools) og de lydkort som hørte til, kunne komme opp i 50–100.000 kronersklassen, så da var igrunnen studioleie ikke så dyrt likevel. Så det relle valget sto mellom alternativ 2 og 3.
Midi-programmene var mer demokratiske på pris, den eneste boks du trengte var en liten (og billig) konverteringsboks for å få maskina til å ta imot midi-signaler. Jeg visste hva MIDI var fordi jeg hadde et keyboard med midi-utgang, og når jeg koblet en kabel fra den til en annen synt, kunne jeg få lydene i den andre spilt med tangentene fra den første. Det var altså ikke lyden som gikk gjennom kabelen, bare signalene fra tangentene: tonehøyde, anslagsstyrke og et par andre ting.
Sjøl hadde jeg jobbet litt med sequencer-bokser fra Boss og Alesis, men savnet det visuelle overblikket. Den knøttlille skjermen på disse boksene ga ikke noe sånt. Jeg brukte resten av sommerjobb-lønna til et midiprogram som var det mest visuelle på den tida: Opcodes Vision. På en eller annen måte fikk jeg spilt av midi-signalene som lyd (hyperraske morsesignaler!) og kjøre dem inn på ett av de åtte sporene på Tascam-opptakeren, og når båndet ble spilt av, kunne synth’en spille av signalene og gi toner, parallellt med lyden på de 7 andre sporene som jeg fortsatt spilte inn på gamlemåten.
Bortsett fra dette ble det hele et stort mistak for min del. Programmet var svært og mangfoldig, jeg brukte fire år på å komme inn i det. Og da det endelig begynte å sitte i fingrene, ble produsenten Opcode kjøpt opp av gitarfabrikken Gibson, som senere nedla hele dritten.
Nå ja, én positiv sak kom ut av det: Jeg kom fortere inn i det tyske alternativet Cubase, som jeg begynte med etter et godt råd fra Ulf Knudsen i Sister Rain. Tok ingen sjanser nå, og ville satse på noe som «alle» brukte. Cubase hadde lånt mye fra Vision (og lånt vekk ting i motsatt retning), så halvparten av menyene var omtrent der jeg venta meg.
Noteprogrammer – en blindgate for mange
Jeg prøvde også å gå den «tredje» veien og lære note-tegningsprogrammer. Det starta med et helt krøkkete som het Deluxe Music Construction Set, men det ga jeg opp etter ett år og kjøpte Finale (i den nest største utgaven Allegro) – og måtte gi opp det også. Helt forskjellig fra alle andre programmer – å flytte elementer på sida kunne f.eks ikke gjøres med pila, man måtte velge et «Lokomotiv-verktøy» – og sånn var det over hele linja. En ren fornærmelse – det er hva jeg kaller ekkelt brukergrensesnitt! Etter et par måneder med det nesten like tråklete programmet Igor Engraver gikk jeg over til et nytt og langt enklere – Overture fra Opcode. Mer intuitivt enn Finale (og pilmarkøren virket!), men det forsvant i dragsuget da Opcode ble oppkjøpt og nedlagt. (Så ble det borte i noen år, inntil det kom tilbake med nye eiere: Geniesoft. Men fraværet fra arenaen merkes, og Finale har i mellomtida lært ett og annet om brukervennlighet) (selv om de fordømte «verktøyene» fortsatt er der!)
Alle disse programmene var (og er tildels fortsatt) en real pain in the ass – om du er gammel nok til å ha jobbet med prehistoriske utgaver av WordStar, WordPerfect eller Notis WP, vet du litt om hva jeg mener.
Så jeg bare sier det: Om du ikke primært jobber med noter og notesats, må du ikke finne på å begynne med disse for å lage musikk. Selv om du nå kan gjøre opptak og spille av midi i de fleste av dem, blir dette primitvt og tekno-lydende i forhold til «ekte» midi-programmer hvor du kan spille inn fritt, redigere, gjøre lydopptak, – og dessuten skrive ut noter. Men også midi-programmene har en læringskurve – det fins ingen gratis lunsj, dessverre…
Hva de fleste bruker idag
Audio- og midi-programmene har de siste årene vokst sammen fra hver sin kant. De ligner hverandre så mye nå at det begynner å bli en ren smakssak hva man går for. Det viktige er at du kan komme til et nivå der programmet ikke blir liggende mellom deg og musikken, men føles som et naturlig verktøy. Om du aldri har rørt et piano og ikke kan tenke deg å ha annet enn gitar til komp, klarer du deg kanskje uten midi. Gå for et rent lydopptaksprogram. Ellers anbefaler jeg at du tar deg bryet med å sette deg inn i et midi/audio-program. Noen av de letteste, som Garageband eller Cubase’s Sequel er kjappe å komme inn i (men kanskje for enkle når du begynner å få større krav). 
ProTools for mac og PC (se egen artikkel) blir av de fleste lydteknikere regnet for å være «kongen på lydhaugen». Selv klarer jeg ikke helt å høre forskjell på lyden derfra i forhold til Logic (mac), Cubase (mac+PC) og Sonar (PC). De tre siste blir regnet som bedre hvis du jobber mye med keyboard og virtuelle instrumenter (lydsamples). ProTools kan også midi, men det funka ikke helt før i siste versjon og da kan man jo lure litt på hvor dypt det sitter. Alle disse har høyst brukbare notefunksjoner innbakt, om du skulle trenge å skrive ut en stemme eller et enkelt partitur. Ikke like typografisk profft som i Finale kanskje, men du får til gjengjeld mye bedre verktøy for å lage og redigere musikk.
Protools (mac + Windows): Lages av Digidesign, som eies av Avid. Bruker plug-in formatet RTAS og TDM. LE (light-versjonen) er den som blir omtalt her i bladet. Den kommer også i fullverjon, men den koster… Pris for Protools LE: 850,- (og du må ha MBox-kompatibel lydinngangfra M-Audio). Full produksjonspakke: ca 17.000 + Digidesign lydutstyr (kommer i tillegg). Digimikser 003 + ProTools LE: 21.000.
Garageband/Logic er et kapittel for seg. Garageband ble lansert etter at Apple hadde kjøpt opp Logic, og var en slags «lillebror». Men i motsetning til Logic som var kjent for å ha en bratt læringskurve, var GB veldig lett å komme igang med og skapte på et års tid en slags revolusjon i «lydopptak for resten av oss», ikke minst fordi det kommer gratis installert på alle nye mac’er og ikke trenger dongel (se lenger bak). Garageband-filer kan jobbes videre med i Logic.
Logic Studio er en pakke bestående av Logic 9 pluss live-programmet MainStage som gir deg alle plug-in effekter og virtuelle instrumenter på scenen som et slags utvidet rack. Det følger også med en stor bråte samplede lyder og loops, og gode effekter. (Oppdatering 2016: Logic Studio er blitt splittet opp i sine bestanddeler, men fordelen er at du får delene sammenlagt til under halvparten av hva Logic Studio kosta aleine. De nye programmene er kun i nedlastingsversjon og fins på Mac App store).
Effektene i Logic studio (romklanger, EQ, kompressorer etc) blir av de fleste regnet for bedre enn de som følger med andre programmer som Cubase. Selv jeg mener jeg å høre kvalitetsforskjell – og jeg har brukt Cubase i mange år. OBS: Logic Studio er nå blitt delt i to og blitt halvert i pris: Logic Pro X og Main Stage (for live-bruk).
Logic Pro (mac): Ble utgitt av tyske Emagic, inntil de ble kjøpt av Apple. Fantes for både PC og mac, men etter versjon 6 kun for sistnevnte. Støtter Apples Core Audio plug-ins, ikke VST. VST kan likevel brukes ved hjelp av en «VST-bridge». Pris: Logic Pro X ca 1600,-.
Garageband (mac): Kommer gratis med nye mac’er, kan også kjøpes på Mac App store for en billig penge.
Cubase er «the grand old lady» blant -midi-programmene, og de fleste andre (også Logic) startet som etterligninger av det. Det lages av tyske Steinberg som også har utviklet VST (Virtuelle Studio-Technik)-standarden for plug-ins. Før i tida ble det regnet for lettere å lære enn Logic, men det var før Apple la sin brukervennlige hånd på det. Selv syns jeg fortsatt det er greiere (kanskje naturlig etter å ha brukt det i årevis). Til Midi-redigering blir det fortsatt ansett som det beste og letteste.
Cubase (mac + Windows): Lages av Steinberg, som ble kjøpt opp av Yamaha for noen år siden. Bruker plug-in formatet VST. Mac-versjonen støtter også Core Audio. Pris: 6.000,-, Cubase Studio 5: 3.700,- Cubase Essential 5: 1.335,- Sequel2: 995,-. Cubase LE4: 424,-
Live fra Berlin-firmaet Ableton har valgt en annen innfallsvinkel enn de andre: Det ble laget hovedsaklig for musikere som ville bruke programmet til konsertbruk og samtidig kunne gjøre opptak. Jeg har prøvd å lære det et par ganger, men blir litt frustrert av at tidslinja hovedsaklig går nedover, ikke fra høyre til venstre slik som på de «gammeldagse» sequenserne (ok, du kan få det vannrett om du absolutt vil). For teknofolket som er vant til å stable samples med programmer som Acid vil det nok føles helt naturlig, og jeg burde vel gitt det en sjanse til. Brukerne av Live pleier å være begeistret.
Ableton LIVE (Mac, PC): Kan brukes både på scenen og hjemme i stua. Pris: 4.400,-
Audacity er også i en klasse for seg: Det er nemlig gratis. Det er et prosjekt utviklet av frie programmerere som syntes at musikkprogrammer skulle være for alle uansett data-plattform, så dette fins både for mac, windows og Linux. Det gir mulighet for flerspors lydopptak, men midi er det ikke så bra på ennå. Siden det ikke er noe firma bak, er det litt tilfeldig med kvalitetskontroll og at alt virker som det skal. Det har hjelpefunksjoner, men det fins også nettsamfunn med diskusjonsgrupper hvor man kan lete opp hjelp om man står fast.
Audacity (mac, Windows, Linux): Open Source (ikke noe firma bak). Et program i stadig utvikling, så det gjelder å laste ned siste versjon. Pris: 0 kr.
Andre programmer som bør nevnes:
Sonar (Windows): Lages av Cakewalk som eies av Roland. Masse effekter/muligheter. Kun for PC. Bruker plug-formatet DirectX fra Microsoft, men kan også lese VST med en overgang. Pris Sonar 7: 4.160,- LE: 424,-
Digital Performer (mac): MOTU (Mark of the Unicorn). Brukes en del på universiteter og skoler, bl.a musikkfakultetet i Oslo. Har sin egen plug-in-arkitektur, men støtter også Core Audio, VST, TDM og RTAS. Pris: 6.000,-
Reason (mac, Windows): Lages av det svenske Propellerhead. Reason4: 4.100,- Propellerhead Record: 2.500,- Begge sammen: 4.800,- Propellerhead lager også plug-in’et Rewire som lar deg styre flere musikkprogrammer fra ett.
Band-in-a box (mac, Windows): PG Music. Komp-program m.m. 2006-versjon: 3.250,- inkl alt tilbehør. 2009: 1.600,-
Dongler
Programmer som ikke krever kopibeskyttelse har alltid en tendens til å bli mer populære. I forrige århundre brukte programmer ofte en spesialdiskett som måtte stå i diskettstasjonen for at det skulle starte. Da USB kom, byttet man dette ut med en USB-brikke kalt dongel (den ser ut som en USB-minnebrikke) som må stå i PC’n når du starter programmet. Da Apple kjøpte Logic, fjernet de dongelen, men mange av de andre programmene bruker det fortsatt. For brukerne er disse donglene et herk når man er på reise med laptop’en og plutselig får den store melodi-idéen – og oppdager at dingsen ligger igjen hjemme, eller er blitt borte med den kofferten som forsvant i bagasjen (og mister du dongelen, må du kjøpe programmet på nytt)! Sørg alltid for å ha et lite lydopptaksprogram uten dongel liggende ifall det verste skulle skje…
Plug-ins
Det fins en del formater for såkalte plug-ins, dvs effekter og instrumenter som kan kobles til programmene som tillegg, men lages av andre produsenter. Mange kan være avgjørende for god lyd, f.eks romklanger og kompressorer som låter bedre enn de pluggene som følger med programmene. VST var tidlig ute. Det ble oppfunnet av Steinberg som lager Cubase, men ble en slags standard over hele verden og de fleste programmer støtter det. Apples egen Core Audio støttes av alle programmer i Mac-verdenen. Microsoft har sin egen Direct-X som noen PC-programmer bruker, spesielt Sonar. RTAS er formatet til Protools, som også Logic kan bruke. Der fins noen av de beste og dyreste plug-ins’ene og det er vel grunnen til at Protools og Logic er så vel ansette i pro-verdenen.
Loops og samples
Små lydopptak av enkeltlyder (samples) eller toner i rekkefølge (loops) ble populære med techno-bølgen på 90-tallet, slik at de nå er innbakt i de fleste muskkprogrammene. Særlig Apple har gjort et stort nummer av dette, med flere gigabytes med samples og loops som installeres sammen med Garagband og Logic om man ønsker, og flere produsenter har begynt å følge samme trend, bl.a Steinberg. Alt på 90-tallet ble det laget store lydbiblioteker med filer som kan brukes i alle programmer.
Virtuelle instrumenter
Dette er samlinger av samples laget av ett instrument, f.eks en gitar eller piano, slik at når du spiller på et tangentbord, får du en lyd som minner om dette instrumentet. Jo bedre samples, jo nærmere kommer du originalen. Sjøl bruker jeg et piano-instrument kalt Ivory (pris ca 4.000,-) som gir 8–10 grader av anslagsfølsomhet og veldig gode pianotoner. Det skal mye til for å høre at det ikke er spilt inn med et virkelig klaver.
Virtuelle strykorkestre finnes også, med alle slags orkesterinstrumenter – kjekt å ha når du skal arrangere en låt og ikke har råd til KORK eller Filharmonien. Men du skal jobbe en del med dette før det begynner å låte riktig. Sjøl har jeg ofte «jukset» ved å legge et par strykere oppå samples, for å dempe det virtuelle innslaget.
Sådan er kapitalismen
De store spiser de små, og de minste dukker ofte under. Det kan koste deg som musiker mye. Jeg har fortalt hvordan jeg mistet år på å lære et program som ble nedlagt, og det kan skje igjen. Og søren heller, det er jo for å lage musikk vi lærer oss dette, ikke fordi vi liker å lære nye programmer!! Nå er det sånn at de riktig store beistene i bransjen har begynt å kjøpe opp de mindre, og da kan man jo i det minste håpe på at disse varene vil fortsette noen år til framover.
Yamaha har kjøpt Steinberg som lager Cubase, og leverer ut gratis light-versjoner av programmet sammen med boksene de selger. Nye Yamaha-miksere som n-serien har sågar fått egen Cubase-lampe som lyser når alt funker som det skal. Snedig.
Logic ble kjøpt opp av Apple for noen år siden og prisen satt ned til en tredjedel. Protools og M-Audio eies nå av Avid (som lager high-end løsninger for kringkastingsselskaper), og Sonar er kjøpt opp av Roland. Skulle jeg brukt tid på å lære et mindre og mer ukjent program, måtte det være så godt at jeg syntes det var verdt det, uansett framtidsutsikter.
Ikke bli overveldet!
Det er lett å bli litt matt når man ser alle disse programmene og ikke aner hvilken ende man skal begynne i. Men ikke fortvil. Mange av dem har gratis demo-versjoner som lar deg prøve ut funksjonene en måned eller to før det klapper sammen. Da får du iallfall en idé om dette passer din arbeidsform eller ikke. Og les gjerne brukerveiledninga, iallfall «Komme igang»-delen. Det lønner seg alltid. Googler du på program-navnet, finner du nok også flere anmeldelser og brukeromtaler.
Mer neste gang
I dette nummeret av viser.no har vi en kort brukeromtale av Protools og komp-programmet Band-In-A-Box. I neste nummer skriver vi om Cubase, og håper leserne vil bidra med omtaler av programmer dere selv bruker og vil anbefale andre (eller advare folk mot å kaste vekk tid og penger på)… Del dine erfaringer med andre låtskrivere, og send inn til red@viser.no!
Programmer vi syns skulle hatt egen omtale fordi så mange bruker dem: Sonar, Live, og Logic/Garageband, og gjerne Audacity og Reason. Send gjerne med skjermbilder også (screen grab/ print screen), så vi ser hvordan de tar seg ut!
–> I neste artikkel går vi videre med tips og triks for hjemmeopptak – grunnprinsippene for flersporsopptak, hvilke mikrofontyper som passer til hva, plassering, romklang og mye mer.
- Neste artikkel: Flersporsopptak – Spor, romklang, mik’er, nedmiks
- Ordliste for opptaksteknikk – kikk gjenom denne, så blir det lettere å lese brukerveiledningene.
- Mer: Brukeromtaler av lydprogrammer som Protools, Garageband, Cubase m.fl.
- iPad til musikkproduksjon.
Publisert: 9. okt 2010, noe oppdatert 2017.
opprinnelig fra bladet Viser.no nr. 6 fra desember 2009.