Espen Gunstein er en singer-songwriter fra Skien som spiller gitar og synger egen musikk med norske tekster.
Ketil Edmond Fjeld
Jeg kan til tider være kritisk til norske visesangere/songwritere som gir ut plate. Spesielt syntes jeg den største svakheten er bra melodier, det er nok en kunst ikke mange behersker. Så dumper Espen Gunsteins plate Novemberbarn i postkassen.
Det første jeg gjør er etter å ha satt CDen i spilleren er å ta den ut igjen, for dette kan ikke være en debutplate av en artist jeg ikke har hørt om. Men det er rett plate, og jeg blir kjempeimponert av den allerede etter første spor. For dette er låter som fenger øret umiddelbart.
Med seg på plata har Gunstein et stort knippe medmusikanter og disse holder mer enn mål. Flott harmonisk lydbilde der artisten sin litt småhese stemme kommer til sin rett.
Tekstene på Novemberbarn handler i hovedsak om det å være født litt sent, om å være minst i klassen og ikke bli valgt ut på laget. Det er flott at Gunstein har valgt å gjøre en plate som er tematisk, det gir en styrke for lytteren. La gå at Gunstein noen ganger tar noen tekstmessige steg slik at han mister rytmen i låten, det er et område som bør jobbes med på neste plate.
På albumets siste låt, Den siste dansen tror jeg ikke det bare er jeg som kjenner meg igjen. Alt i alt er dette en flott plate og Espen Gunstein er en mann å merke seg. Tilslutt fortjener Solveig Anne Heddejord ros for coveret og fotografiene løfter plata enda et lite hakk.
Espen Gunstein: Novemberbarn
Publ.: 5. mai 2019.