Tønes, med døpenavnet Frank Tønnesen, er en av våre mest folkekjære visesangere. Han har bl.a fått Spellemannprisen to ganger, Stavanger Aftenblads kulturpris og Dialektprisen, for å nevne noen.
Harald E. Ringås
Høsten 2017 kom han ut med albumet «Sesong fire», en fortsettelse av Ep-innspillingen «Ikkje mogna». Tønes reflekterer over mangt og meget i disse visene, alt fra betydning av å ta vare på hverandre som i «Gode og vonde dage» til noe så hverdagslig som en vott. Han har sans for detaljer og kan ikle tekstene maleriske uttrykk slik som i visen «Det siste hu ville», fortellingen om å gå på visning i et gammelt hus.
Men Tønes er heller ikke fremmed for å ta opp mer generelle trekk ved samfunnsutviklingen slik han gjør i «Signala». En tilsynelatende nostalgisk tekst om fraflytting, men med et klart budskap om hva vi må gi slipp på av livserfaringer og opplevelser når effektiviteten prioriteres.
«Maxitaxi» har allerede blitt en hit. Den er med på «Ikkje mogna», og er et godt eksempel på Tønes sitt talent for originale og uventede utgangspunkt for sine fortellinger. Det er det disse visetekstene er, små fortellinger.
Tønes har en avdempet og til tider forsiktig syngemåte, men hans insisterende gjentakelse av enkelte tekstdeler gir fremføringen likevel dynamikk. Han har også en prisverdig klar diksjon, noe som gjør at tekstene stort sett er forståelige selv for en som ikke kjenner dialekten særlig godt.
Det musikalske uttrykket er fint tilpasset tekstene og overskygger aldri ordene. Musikerne leverer solid håndverk uten overraskelser og preges av å være akkompagnement slik det skal være til viser.
Det er meget å glede seg over i albumet «Sesong fire» og det anbefales herved.
Tønes: Sesong fire – LP og CD.
Kinkverk, KINK036LP
Publ. i VISOR nr 10, nov 2017,
på nett mars 2018.