Elin Furubotn er nå ute med sitt 7.album Ikkje gå deg vill og det er tre år siden hennes siste plate som også ble omtalt her i Norsk Viseforums spalter. Platen Ikkje gå deg vill føyer seg fint inn i rekken av solide produksjoner fra Elin Furubotn’s hånd både med hensyn til tekst og melodiføringer.
Trond Skarsten
Tekstene er jordnære og nærmest dagligdagse. Selv om arrangementene denne gangen i sterkere grad har med seg elementer fra folkemusikken i Norden, er det umiskjennelig Elin Furubotn – dette en fin plate som maner til ettertanke.
Hun er kjent for sin evne til å formidle, og med sin blanding av humor og alvor gir hun publikum en god og nær opplevelse av musikken om det er i form av plate eller fra scenen.
Elin Furubotn er en av veteranene innen norsk visepop og har vært med både i Melodi Grand Prix, spilles mye på riksdekkende radio og har turnert ikke bare i Norge, men også Europa.
Før jeg går løs på platen som sådan så vil jeg benytte anledning til å si litt om omslagsheftet – dette er smakfullt og veldig illustrativt for Elin Furubotn hvor skrivestuen hennes i Sirdal har fått en fremtredende plass – dette synes jeg bringer platen enda nærmere lytteren. Innstikksheftet med tekstene og noen naturbilder fra Sirdal bidrar ytterligere.
Platen er det jeg vil kalle elegant produsert og det på en måte som gjør at både Elin Furubotns stemme, tekster og øvrige instrumenter er klart tilstede og lager en flott helhet. Med seg på platen har hun Torbjørn Økland, Renate Engevold, Børge Fjordheim, Morten Abel og Magnus Rød Haugland. Morten Abel har også produsert platen i samarbeid med Elin Furubotn.
Og nå til selve platen. Denne opplever jeg ganske forskjellig fra hennes tidligere utgivelser, med et sterkere innslag av folkemusikk men likevel umiskjennelig Furubotn. Platens første melodi Elva er en kort fundering over hvor lite vi vet om fremtiden og det i lekende kast mellom vokal og instrumentalpartier. Deretter følger Bønn fra en utflyttet sønn som er en fin, jordnær og humoristisk skildring av hvorledes det kan oppleves når noen flytter hjemmefra – sett både fra morens ståsted og den utflyttede sønnen. I neste melodi Gi deg hen tas lytteren inn i mere alvorlig ettertanke om lengsel…
Elin Furubotn går heller ikke av veien for å ta for seg hva som skjer i verden, og det gjør hun med tittelsporet Ikkje gå deg vill – om nødvendigheten av at vi alle følger «vårt moralske kompass». I platens neste melodi Ta vare på er hun tilbake til det nære og det viktige ved å ta vare på hverandre og det nå. En fin og enkel produksjon.
I melodien Eg har glemt – en av de mest «rocka» melodiene på platen – er temaet glemsel. Jeg sier ikke mer, men alle over 50 vil kjenne seg igjen. En artig, humoristisk produksjon med mye spenst og rytme. Deretter følger Lyden av stillheten som etter min vurdering er den mest folkemusikkorienterte produksjonen på platen. Flott arrangert og gir i allefall undertegnede klare assosiasjoner til svenske folketoner. Og så min absolutte favoritt Klagemur – en flott tekst og god melodi om det faktum at vi alle til tider trenger noen som kan lytte til oss når ikke alt går på skinner.
Platens siste produksjon Ulike folk – her sier egentlig tittelen alt: vi er alle forskjellige uten at vi er noe bedre eller dårligere enn de andre for det. En fin avslutning på en harmonisk plate fremført av gode musikere.
Platen er spilt inn i Elektrolüd studio på Tau, Stavanger, mikset av Ulf Holand og mastret av George Tanderø.
En flott og litt underfundig plate fra en av Norges bedre visepop/vise artister og en klar 5’er sendes herved til Sirdal med hilsen fra Kongsberg.
Elin Furubotn – Ikkje gå deg vill
Grappa LC 49093
Publ. 13. des. 2017.