For noen få år tilbake fikk jeg anledningen til å skrive omtale av Lewi Bergruds debutplate «Don’t leave», og når en deretter får anledningen til å skrive om oppfølgeren – som attpåtil er på norsk – så er en bare privilegert. Lewi Bergrud er en vokalist og instrumentalist i en egen klasse og når dette talentet kombineres med sterke tekster og et knippe med toppmusikere så må bare resultatet bli bra og det har det blitt!
Trond Skarsten
Platen er denne gangen produsert av Jon Anders Narum med Lewi Bergrud som co-produsent. Tekstene er en blanding av Lewi Bergrud’s egne og tekster fra bidragsytere som Torbjørn Dyrud, Trygve Skaug, Liv Ragnhild Sjursen, Miriam Våga, Glenn Gulli og Janne Alvilde Arntzen. I dette tekstmessige mangfoldet ligger muligens også forklaringen på hvorfor dette har utviklet seg til en plate vel verdt å lytte til. Gode melodier, som alle ligger i grenselandet mellom popballader og visepoprock, er skrevet av Lewi Bergrud samt Michael Clauss, Joakim Styre’n, Knut Bjørnar Asphol, Jon Anders Narum og Glenn Gulli. Gjestevokalister har vært Nora Jabri og Miriam Våga.
Lewi Bergrud er nok det nærmeste en kommer Sting her på berget – og denne gangen hovedsaklig på totning, men denne platen er ganske forskjellig fra Don’t Leave ved at vi møter en tryggere og klarere definert utgave av artisten Lewi Bergrud.
Platen Mayday inneholder i alt 10 sanger samt et fint «intermezzo» i form av et kort dikt fremført av artistens mor. Platen har fått et noe bredere lydbilde hvor gitaren til Jon Anders Narum har fått mere rom uten å være dominerende.
Jon Anders Narum er gitaristen som har gått sine egne veier siden bandet «Nickels & Dimes» fra tidlig 1990-tallet. Etter noen år valgte han å reise til London for å søke lykken som profesjonell rockeartist, mye inspirert av gitarister som Jeff Beck, Eric Clapton og selvfølgelig Jimi Hendrix, og endte etterhvert opp i studioet til Manfred Mann grunnet sine ferdigheter innen produksjons-software. Han spiller også i Narum og Urbane Totninger hvor også Lewi Bergrud er med – musikere som kjenner hverandre godt er gjerne en grunnleggende forutsetning for gode resultater.
Dette er godt musikalsk samarbeid med en vel gjennomarbeidet produksjon og det jeg gjerne betegner som distinkt og klar miks dvs hvor alle instrumenter og vokal balanseres og er tydelig til stede. Dette har gjort Mayday til en meget lyttervennlig produksjon og er allerede å finne på nettbaserte medier samt listet på NRK.
Denne gangen vil jeg ikke ta for meg hver enkelt melodi men heller oppfordre lytterne til å bruke litt tid på å ta platen «inn» og bli bedre kjent med melodilinjer, instrumenteringen samt de både personlige og ikke minst menneskelige tekstene – mine favoritt er først og fremst tittelkuttet Mayday som er en ballade med delikate gitarpålegg men som også muligens går litt langt i improvisasjonsdelen – tar kanskje litt mye av? Men også «Så lite livet var» er en av mine favoritter.
Platen er innspilt i Jon Anders Narum’s East Lake Studio med Lewi Bergrud som co-producer.
Platen har allerede vært ute en tid og publikum har også fått anledning til å oppleve Mayday live fra scenen. Nok en gang vil jeg anbefale publikum om å benytte anledningen til å stifte nærmere bekjentskap med Lewi Bergrud og bandet hans dersom de skulle dukke opp på en scene i nærheten av deg!
En krystallklar 5’er.
Lewi Bergrud: Mayday
Gram 17121
2017 GRAMMOFON AS
Publ: 29. mai 2017.