I snart 30 år har Haugesundsbandet Vamp hatt en sentral stilling i Norges musikkliv. De entret arenaen med albumet God morgen, søster og har hatt stor kunstnerisk og kommersiell suksess jevnt siden. Nå er de aktuelle med et smykke av et album, Brev.

Per Jakob Skaanes

Eneste Vamper som har stått distansen ut siden God morgen, søster, er primus motor og selve Vamp sjøl, Øyvind Staveland. Han er i tillegg til å virke som kunstnerisk motor også multiinstrumentalist og setter sitt umiskjennelige preg på Vamps uttrykk gjennom fiolin, fløyter, skjeggtubbvokal og komponist av brorparten av melodiene. Hele besetningen i bandet har tidvis blitt byttet ut. Staveland alene representerer kontinuiteten i Vamps historie.

Atter en ny besetning

Fra debutalbumet kjenner vi i tillegg igjen vokalist Jan Ingvar Toft. Han har for mange vært ensbetydende med Vamps uttykksfulle, barnlige stemme fra Vamps album på 90-tallet. Både melodisk og i lydbilde var albumene mer umiddelabare og enkle. Likeledes i akkordrekkene, tekstene og barenvokalbruken til Jan Ingvar Toft. Eksempler på dette er typiskt Tir n’a noir, God morgen, søster og fremfor alt 13 humler. Etter diverse vokalister har han kommet med i besetningen igjen. Endelig!

Anno 2019 består Vamp utover disse to veteranene av Staveland jr. Odin Staveland, Stian Tønnesen på gitar, Kjetil Dalland på bass, Lars Erik Støle på prophet, en analog syntheseizer, forteller Wikipedia. Ida Maria bidrar i en duett med Toft på låta Byen ved havet, hvor også tidligere gitarist Bjørn Berge bidrar med slide-blues-gitar. På albumets eneste el-gitarspor har Staveland hentet inn Jarle Strømsvold. Det er verdt å nevne at bandmedlem og produsent Odin Staveland bidrar med fiffige instrumenter som vocoder, mellotron, vibrafon.

Tekstene dengang var i stor grad hentet fra lyriker Kolbein Falkeid. Imellomtiden har Vamp benyttet ulike forfattere, skrevet mange tekster selv. På Brev er atter Kolbein Falkeid tekstforfatter, sammen med Helge Torvund. Noen tekster er dessuten signert medlemmene Øyvind Staveland og Kjetil Dalland.

Mer fortettet

Savner man noen av musikerne som har kommet, bidratt med sitt, satt farge på Vamps musikk, for så å forsvinne ut av historien igjen? Det har vært mange av dem. Noen av bandmedlemmene med lengst fartstid dannet bandet Blest da de forlot Vamp. Men spørsmålet om jeg savner dem, nei, tjaa, vanskelig å si. Enhver bidrar på ulike vis til en mosaikk og organisk helhet. Det har vært spennende å lytte til de ulike konstellasjonene Staveland har «komponert», selv om jeg har en forkjærlighet for de tre første albumenes elegante naivitet og umiddelbarhet. Samtidig er det imponerende hvordan Vamp på Brev har valgt å bruke flere elektroniske instrumenter eller elementer som gir et meningsfullt bidrag i et «hel»-akustisk lydbide.

Brev er melodiene og arrangementene mer raffinerte og komplekse enn på de tidlige albumene, uttrykket mer innadvendt og litt «mørkt» på enkelte av sporene, eksempelvis tittelsporet og Den fremmede. Toft tilfører albumet det umiddelbare og barnlige, vokalarrangementene er mer eksperimentelle og musikalsk mer fortettede enn de tre tidligere nevnte “favorittalbumene” mine.

I utgangspunktet hadde jeg neste avskrevet Vamp som en semi-studio-prosjekt etter at den enetter den andre ble byttet ut. Nå, nok en gang legges en kabal på nytt. Er det noe sjel igjen? Ja, definitivt. Brev er det beste Vamp-abumet jeg har hørt siden 13 humler. Åpningssporet er nydelig og fengende, lett popete med en snasen fløytesolo, og delikat akustisk gitar og vokal. Siden blir albumet litt tyngre og gir deg mer motstand abrutt av en og annen mer slentrende, småruskete låt. De har jobbet med mange smådetaljer i lydbildet. Nå skal jeg finne en konsert med Vamp igjen. Det har jeg ikke prioritert siden Rockefeller på 90-tallet.

Vamp: Brev. TBC 2019.

Publ.: 25. nov. 2019.

–> Se også Øyvind Rausets intervju med Vamp fra mars 2018.