Tom har reist.

Leo Leonhardsen

Vi startet viseklubb. Denne klubben samlet mange tilhørere gjennom flere år. Skaun Vise og lyrikk i Sørumsand, denne merkelige bygda på Romerike. Fortellingene, historiene, enten i form av sanger, eller i form av kåserier eller dikt, fenget publikum.

Vi holdt til i en kafé på et kjøpesenter. Det var alltid fullt. Noen ganger måtte vi hente ekstra bord og stoler for å få plass til alle. Vi fikk fulle hus fordi publikum visste at det alltid var gode artister der. Artistene kom fra hele Norden. Tom Klemetzen var programleder og kåsør. Jeg ringte ham på morgenen, den dagen i måneden da vi skulle ha visekveld. Jeg foreslo et tema for kvelden, og noen timer etterpå hadde han kåseriet for visekvelden klart. Jeg tror at mange kom bare for å høre ham kåsere.

Tom KlemetzenSånn holdt vi på i ti år. Minst. Han sang, leste poesi og kåserte.
Jeg flyttet, og det ble ikke mere viseklubb. Han ble leder i Norsk Viseforum. Så en dag ringte han meg og sa at jeg måtte arbeide i administrasjonen i Viseforum.

Det ble mange år under hans ledelse. Uten hans engasjement og fremtidsrettede syn på organisasjonen hadde vi neppe kommet igang med bladet viser.no, egen redaktør for websida, eller mange andre aktiviteter som ble initiert på den tiden.

Han var forfatter, visedikter, kåsør, revyforfatter og artist, og han var en viktig kulturkraft i Lillestrøm. Jeg fartet rundt og veldig sjelden i Lillestrøm. Sånn blir det med reisende.

Jeg hadde nylig en ledig periode. En felles kollega av oss hadde dødd. Jeg ringte og spurte om han ville være med meg i begravelsen. Det passer litt dårlig, sa han, fordi jeg er døende og har derfor ikke mulighet til å bli med.

Ja, sånn kan det gå. Og det gikk fort. Jeg hadde ikke tenkt at det kunne skje, at han skulle bli sjuk og dø. Før meg. Vi hadde jo noe vi skulle gjort sammen og enda mye vi skulle pratet om, og enda mye vi skulle ledd sammen av.

Det er mange i vårt lille nordiske miljø som har møtt Tom Klemetzen, enten i formelle situasjoner, eller i uformelle lag. Han var en effektiv leder, samarbeidspartner og inspirator. Han var ikke redd for å skjære igjennom hvis det var nødvendig. Og han var omsorgsfull.

Vi er mange som kommer til å savne Tom. Fred over minnet hans.