Bjørn Isachsen fra Narvik har gjort pilegrimsvandring til Santiago de Compostela om til et musikalsk foredrag. Under Nordkapp filmfestival fremførte han og bandet pilegrimsviser på nordnorsk. I oktober vandrer de mot Narvik, der flere av medmusikantene også kommer fra.

Tekst og foto: Tove Andersson

– Hva er forskjellen på flyktninger og pilegrimer? spør Bjørn bak keyboardet.

«Langt av sted i fremmed land, en skjebne over all forstand, forstå det den som kan», synger han kraftfylt mens han skaper melankolske harmonier. Tatoveringen på den ene underarmen er et kamskjell, et tegn på at han er på vei – eller har gått til Santiago de Compostela. Bjørn har gått seks ganger.

Bandet, Paul Steinar Samuelsen, perkusjon, Jan Roger Nilsson, bass, Paal Ellingsen, gitar og Dag Andersen, munnspiller fra Lurøy, møtes i Honningsvåg. Tiden for øving har vært  kort, men publikum føler bare at de sammen skaper et behagelig turvær for denne vandringen. I bakgrunnen vises bilder fra pilegrimsvandringene, i alt seks vandringer er tilbakelagt.

Flere av bandmedlemmene bidro som unge i musikkmiljøet i Narvik, mens den tidligere læreren Isachsen nå er en del av miljøet i Bodø. Nordnorske viser har han laget i flere tiår. I 1999 kom CD-en Ikke slokk Lysan. Her kan Mørketida være et eksempel på visene, som ofte har både vind og vær.

Isachsens viser kan gi Erik Bye-assosiasjoner, som den vakre Vinterlandet, en vise man kanskje får høre på en fremtidig utgivelse. 

Når Dag Andersen bryter opp med sitt vare munnspill, skjer det noe. Andersen og Isachsen har tidligere opptrådt sammen i bandet Bluesland – som ble en CD med samme tittel og engelsk tekst. Som Sigmund Groven og Iver Kleive får orgel og munnspill til å lyde høystemt, skaper Dags munnspill et vindpust som er godt å ha på veien.

 

Flerstemt flamenco

Den spanske delen av pilegrimsveien ble oppført på verdensarvlisten i 1993.

– Vandring langs pilegrimsleden kan være en religiøs handling for noen, og en kultur- og naturopplevelse.   

For Isachsen er det imidlertid møtene med mennesker, så mange som 20 nasjoner som deler rom på et herberge, som har satt seg. 

– Du behøver ikke snakke med noen om du ikke vil, det blir respektert, men om vi er fra Norge eller Korea, forstår vi hverandre utrolig godt.

Han glemme aldri møtet med tre generasjoner som sang en flerstemt flamenco, alle med sin karakteristiske tone, den yngste med en vakker sopran. Bjørn retter på hatten og tørker en tåre.  Opplevelsene har ført til 12 originalskrevne viser. 

Med sin dype stemme synger Bjørn om sagnet som er opphavet til navnet Santiago de Compostela; Stjernemarken.
«I åpen båt fra Jerusalem (…) stjernemarken ble hans hjem.»

Apostelen Jakob er Spanias nasjonalhelgen og pilegrimsveienes høye beskytter. Sagnet forteller at en engel styrte båten med Jacobs levninger over Middelhavet tilbake til Galicia i Nordvest-Spania. Der levningene skal ha blitt begravet i en kirke. 

Da han ble pensjonist bestemte Isachsen seg for å skrive spenningsromaner. Nå er han ferdig med sin  tredje spenningsroman Hotel Cuba. Neste post på vandringen er nettopp Cuba, der han kanskje vil høre slektskap mellom landets tradisjonelle musikkform son og nordnorske viser, men det gjenstår å høre.


Publ. 11. nov. 2019.