Erlend Ropstad har laget noen av de fineste og tøffeste låtene jeg vet om. Låter som Maria, Når du blir mi, Som om jeg nesten ikke fins og Det store blå er – eller burde være – pensum i fortellingen om norsk rock. Hans forrige album Alt som har hendt (2017) høstet gode anmeldelser, og ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien rock.
Ådne Evjen
Ropstad er en meget god liveartist. Grunnen til dette er at han – i tillegg til å skrive gode låter og traktere elgitaren på en utmerket måte – gir absolutt alt på scenen. Han har også med seg sitt lille «E Street Band» som bidrar til lyd og dynamikk. Å se og høre Ropstad på scenen gjør at man må trekke fram det muligens noe forslitte uttrykket «ekte og ærlig».
Det uttrykket kan også brukes på hans siste plate Brenn siste brevet. Erlend Ropstad har sansen for en del svenske artister som Thåström f.eks. Det er da også noen «Thåström-øyeblikk» på plata – Du hang med en stund er Ropstad sitt motstykke til Fanfanfan, men innstillingen Ropstad har til musikken og kunsten minner meg også en god del om Håkan Hellström sin. Ikke at han nødvendigvis lager musikk som ligner på Hellströms musikk, men mer det faktum at begge har et så stort hjerte for det de driver med. Det gjenspeiles veldig godt i Brenn siste brevet. Det er ikke noe halvveis her, Ropstad kjører ikke med bremsene på.
Vi får gitarøs i stort monn på bl.a. Exit the dragon, Brenn siste brevet og Vi er de siste. Dette er først og fremst en gitarplate, men på låten Du hang med ei stund får vi nydelig pianospill og strykere. Det er vanvittig vakkert, og her synger Ropstad Livet med stor L. Også i Menneske, kjære menneske får vi høre pianospill bak fuzzgitaren, bassen og trommene, og i tillegg en nokså desillusjonert tekst: «Menneske, kjære menneske/For jeg trodde på det gode/Jeg så håp omkring/Men vi var enige om noe/Vi har ikke lært noen ting.»
På singelen Natta som er over nå dryler Ropstad til med både rått gitardriv og røft pianospill. Det er The Big Music vi hører, og Springsteen, Mike Scott og Ulf Lundell ville nikket anerkjennende. Så runder han av med den akustiske balladen Stein i dine sko der nydelig gitarspill og strykere gjør sitt til at vi forlater Brenn siste brevet med fysisk og mental gåsehud. Erlend Ropstad har rett og slett gitt oss et mesterverk av en plate.
(En av låtene fra plata finnes som video i Visekassa. Red. anm.)
Publ.: 15. feb. 2019.
Omtalen fins også på musikknyheter.no.