Det er lenge siden en 10. plass på det som en gang var Norsktoppen, sikret Terje Formoe platekontrakt. Faktisk helt tilbake til 1974. Siden har han markert seg på ulike kulturarenaer. På 1980-tallet med fengende visepop, og senere som opphavsmannen til Kaptein Sabeltann. «Han slapp meg ikke løs igjen før i 2015» forteller han selv. Da vendte han tilbake som visesanger, og nå foreligger hans tredje utgivelse Minnebrikker.
Harald E. Ringås
Minnebrikker er oppfølgeren til fjorårets kritikerroste album Hjemvendt som er en ren viseplate. Tittelen henspiller både på at Formoe vender tilbake til utgangspunktet som visesanger, og at den ble innspilt i hans hjemby Fredrikstad.
Minnebrikker dro han til Paris for å lage, med unntak av to spor med strykekvartetten Strings Unlimited, Tegn og Damen i hvitt som er gjort i Rainbow Studio i Oslo. Disse er kuriøst nok arrangert av Pete Knutsen som hjalp artisten med hans første LP i 1975. Formoe spiller selv akustisk gitar på 6 av platens 12 spor, og hele produksjonen preges av bunnsolid og profesjonelt musikalsk håndverk. I det hele tatt er dette et stort anlagt prosjekt.
Selv om det er relativt store besetninger på enkelte spor, skygger aldri de musikalske arrangementene for teksten. Arrangør og produsent har vært Alf Emil Eik som takkes særskilt i innstikket som følger plata.
Minnebrikker er en samling viser hvor Terje Formoe setter ord og toner på egne minner og opplevelser. De fleste tekstene er i jeg-form, men det blir likevel verken utleverende eller privat. Mange vil kunne kjenne seg igjen i hans bilder.
Jeg syns det er en påminnelse om at tiden går fort, når platens artigste spor, Lei av hjerter, allerede har fått plass i en minnebrikke. Visen er en påminnelse om at vår digitale verden ikke kan erstatte møtet med ekte hud og hår.
Terje Formoe kan skrive tekster. De er rytmisk fine og passer til det melodiske. Han skriver da også musikken selv. Enkelte formuleringer er tankevekkende. Slik som «Jeg trodde bestandig jeg eide tiden… Det aller beste gjemte jeg til siden. Men underveis så glemte jeg å leve» fra sporet Å leve.
Likevel: Minnebrikker fenger ikke meg. Jeg blir ikke grepet av fremføringen, men tar meg i å føle at dette har jeg hørt før i en annen sammenheng. Enkelte melodilinjer i Brevet og Tegnet gjør at jeg tenker på Stein Ove Berg. Det er for øvrig et komplement, men assosiasjonene fører til at jeg lar tankene vandre og slutter å lytte.
Slik sporene er satt sammen blir det liten spennvidde. Den ene visen følger etter den andre uten noen overraskelser. Unntakene er På hjernen og Lei av hjerter som rytmisk bryter med de andre visene og har fått en frisk fremføring.
Sangeren formidler Formoe med den intensiteten som holder lytteren fanget gjennom hele fremføringen. Det samme gjelder visen Fristet. Begge disse tekstene kretser rundt selvbedragets forførende kraft i møtet mellom mennesker.
Terje Formoe har åpenbart mye på hjertet, og det er gledelig at han er tilbake i visesjangeren.
Terje Formoe Records / Musikkoperatørene
TFR20825
Publ.: 12. nov 2018, og i VISOR nr 12 (høsten 2018).