Spelemannen – og slåttemusikken i Åmli har som mål  å vise frem kulturskatten i Åmli.  Salve Austenå er spelemannen. Gjennom Åmli går ferdselsårene mellom Telemark, Setesdal og Agderkysten. Dette er en kulturfaglig bok som spenner vidt, passe akademisk og passe populær i form og innhold. 

Per Jakob Skaanes

Kultur utvikles i veikryss. Der mennesker møtes på et sted, noen vei fra et sted, noen på vei til et sted, mens noen bor der. Fortellinger, håndverk, sanger og musikk. Folkekultur, uten opphavsmann eller -kvinne. Den vandrer med menneskene som reiser og blir plukket opp og videreutviklet. 

I Åmli ligger Tovdal og Gjøvdal, rike folkekulturområder. Salve Austenå kommer fra Austenå i Åmli. Spelemannen – slåttemusikken i Åmli er en bok om spelemannen Salve Austenå, med ham som utsiktspunkt for folkemusikken og dens tradisjoner i regionen. Mer overordnet søker man å avdekke slåttemusikk på vandring gjennom tid, geografi og sosiale sammenhenger. Boken inneholder artikler rettet både mot et akademisk miljø og mot lokalhistorisk interesserte – og folk som er interesserte i vår felles kulturarv.

Åmli befinner seg ved ferdselsårer mellom Setesdal og Telemark. Her reiste folk som skulle fra det ene stedet til det andre og folk som kom fra kysten og skulle inn i landet. Mennesker som brakte med seg impulser fra det ene stedet til det andre. Det er i slike veikryss man plukker opp og utveksler ideer og får innspill til å videreutvikle det man kan. For så å finpusse videre på det. 

Spel i Tovdalsområdet

Det er et sterkt lag Åmli boknemnd og redaktør Anne Tone Aanby har fått med seg som bidragsytere på forfattersiden. Perspektiver som forfatterne anlegger bidrar til å gi boken et nedslagsfelt langt utover Tovdal og Åmli. Ja, på den ene siden er boken et dykk ned i lokal- og regionalkultur med Salve Austenås liv og musikalske virke som stormsentrum. Det som løfter boken utover det, er forfatternes kunnskaper og evne til å trekke linjer bakover i tid og se Austenå og Tovdalsspelet i sammenheng med felespel i Setesdal, hardingfeletradisjoner i Telemark, musikalske impulser fra kystkultur på Agder.

Signe Aanby bringer oss i kapitlet Spelemannen Salve – eit liv med musikk tett på Salve Austenå og gir samtidig et historisk riss over folkemusikkens storhetstid og blomstring på 1800-tallet og fremover både nasjonalt og i Åmli. Vidar Lande er nå professor emeritus i folkekultur, spelemann og har skrevet hovedkapitlet i boken, Mot forståing av folkeleg musikk i Tovdalsområdet.

Hans overordnete perspektiv er forsøksvis å klargjøre hvordan man kan knytte en folkelig musikktradisjon til et område der kultur stadig har vært på vandring. En interessant distinksjon han trekker her, er mellom meloditenkning og klang-/harmonitenkning i musikken. Store deler av kapitlet omhandler slåtter etter, eller med tilknytning til Salve Austenå, med kommentarer om takt, tradering og hvem man har slåttene fra. Lande kommenterer spillestil i ulike opptak. Han analyserer den historiske utviklingen i musikken fra 1700-tallet til i dag, og han betrakter musikken ut fra påvirkning fra Telemark, Setesdal og Agder-kysten.

Elever av Salve Austenå

Både Tellef Kvifte og Johanne Flottorp har vært elever av Salve Austenå. Førstnevnte fra 70-tallet, men Flottorp var elev på Åmli musikkskole. Begge har skrevet bidrag hvor de beskriver sin veg inn i Salve Austenås musikk og det de har lært av ham.

Tellef Kvifte ser det hele på avstand og beskriver samtidig folkemusikk-interessen i populærkulturen i samme periode. Elevforholdet og vennskapet resulterte også i et program på NRK, Toner i Tovdalstakt fra 1975. Det ligger tilgjengelig på NRKs sider. Han har dessuten med en kort forskningshistorie, her hovedlinjer som gikk på innsamling av slåtter og på linja om fremføring av slåtter.

Johanne Flottorp begynte som liten med hardingfele og ble elev av Austenå, senere ble hun elev av Annbjørg Lien og Terje Rød. Hennes kapittel bærer overskriften Læraren vår. Salve – grunnen til at me stadig spelar slåttane frå Tovdal og omegn. En personlig betraktning om et vennskap om og i musikk mellom en elev og hennes læremester, en lovtale til Salve Austenå. Flottorp skildrer nettopp forholdet til en læremester som har satt, og fremdeles setter dype spor hos henne. Blant mange betraktninger og beskrivelser har hun og tatt med et intervju hun gjorde med datter til Tellef Kvifte, en av de andre bidragsyterne i boken, Guro Kvifte Nesheim. De har begge lært masse av Salve Austenå.

Flottorp har nylig gitt ut albumet Johanne Flottorp hvor hun spiller solo hardingfele, i tillegg på vinyl! På dette albumet finner vi flere slåtter fra Åmli, som hun har etter nettopp Salve Austenå. Hun hadde slippkonsert på vinylbutikken Big Dipper  i Oslo. Hvem skulle være en mer selvskreven kandidat til å skrive kapitlet om musikken fra Åmli enn henne?

Slik klinger det i Åmli

Det er nok få som kjenner musikktradisjoner i Åmli så godt og samtidig kan klare å beholde distansen så man gjenkjenne det særmerkete fra det mer almenne i klangen og spelet i Åmli, som nettopp Ånon Egeland. Hans kapittel bærer den klingende tittelen Klangen av Åmli. Klokelig begynner Egeland artikkelen sin med å understreke at klangen av noe blir til i menneskers bevissthet. Klang er i seg selv frekvenser. Mening er menneskeskapt. Men så, kan man si noe om hva som kjennetegner spelet i en region, sammenlignet med spelet i naboregionen? Slikt er interessant. En musikalsk “dialekt”-analyse. Her griper Egeland fatt i takt og trøing (artig lesning s. 316-317), utbrodering, felestille med mer uten å gjøre det hele for musikkteoretisk komplisert. Musikk og noter vil ifølge Egeland etterhvert bli tilgjengelige på nettsidene til Taragot.

Selv om hovedfokuset er Salve Austenå og folkemusikk i Åmli, er nedslagsfeltet så vidt at boken skulle være relevant for alle med interesse for folkekultur og folkemusikk, akademisk eller lokalistorisk motivert langt utover dem med interesse for folkemusikk på Agder og spelemenn.

Boken kan du bestkjøpe hos Tvedestrand bok, Setesdal bokhandel på Evje, Høyer i Arendal, Kuben og Setesdalsmuseet, Elvarheim museum, Åmli bibliotek, Åmli klær og Dølemo landhandel. I tillegg kan boka bestilles direkte fra Anne Tone Aanby: at.aanby(at)online.no. Du kan også følge Åmli boknemnd på facebook. Salve Austenå kan du strømme på Tidal eller andre strømmetjenester.

Anne Tone Aanby (red.): Signe Aanby, Vidar Lande, Tellef Kvifte, Johanne Flottorp og Ånon Egeland: Spelemannen – og slåttemusikken i Åmli. Innbundet. 320 sider. Utgitt av Åmli boknemnd 2018.

Publ. 17. des. 2018.