«Spis dig slank» og alternative fakta om husstell, alkohol, tobakk, margarin og lange underbukser…

Per Vollestad (bildet over) har utgitt en hel sangbok med norske reklamesanger gjennom 100 år og forteller her om materialet og boka.

Per Vollestad

Mitt første møte med norske reklameslagere var som førsteårstudent ved Norges Musikkhøgskole i 1981. Dette var så definitivt ikke pensumstoff, og milevis unna Mozart, Grieg og Schubert. En medstudent hadde arvet noen gamle noter, og i den bunket dukket Tomtens skurepulvervals og MC-valsen opp. Jeg ble hektet fra første stund. Vi tok kontakt med NRK og kort tid senere debuterte vi på TV, i Husker du? med løsbart og stråhatt – en reklamesanger var født. Siden den gang har samlingen økt til nærmere 300 titler: Sanger og dikt for alt fra alkohol, tobakk og margarin til lange underbukser og en russisk sagstol!

Sagstol-viseDen siste som resultat av et samarbeid mellom Henrik Wergeland og Halfdan Kjerulf i 1844.
Den russiske sagstolvisen ble trykket i bladet For Arbeiderklassen. En tostemt sang på tolv vers, med noter og illustrasjon av sagstolen. Et produkt som skulle gjøre livet lettere for Christianias mange vedskjærere. 

Fra slutten av 1800-tallet dukker det opp en rekke reklamenoter, både instrumentalstykker og sanger. Disse notene ble gitt ut som gaver til kundene, men trolig også fremført på konsert, i butikklokaler og i kinosalene. Noen reklamesanger ble til og med så populære at det ble solgt som vanlige noter. En av disse var Tomtens skurepulvervals. Den kostet 1 krone og 80 øre, og hadde påskriften: «Kan bare opføres offentlig av dem som bruker Tomtens varer.»

Lånte melodier

Fram til 1920-tallet var noter eneste medie for reklamesangene, men med radioens inntog ble mulighetene flere for kreative tekstforfattere og komponister. Det vil si, ofte “lånte” man bare en populær slager og og satt ny tekst til. Sånn ble Einar Roses Se der danser bestefar til Se der koker bestemor – reklame for Elektrakomfyren. Ernst Rolf brukte den amerikanske slageren Ma til sangen om Freia i Norge og Marabou i Sverige. Freia er historien om en badende sjokoladebrun, naken småpike – og en mann som får «sin fred ødelagt av hennes lemmers prakt». En tekst Freia og Marabou neppe vil være bekjent av i dag.

Det var tyskerne som fjernet reklamen fra NRK. Den 9. april 1940 var det slutt for reklamesendingene, okkupasjonsmakten var redd for at reklamesendingene skulle kunne brukes til å sende kodede meldinger til motstandsbevelgelsen. Som en skjebnens ironi ble en svensk reklamesang til norges fremste illegale motstandssang under krigen. Lars-Erik Larssons melodi til Obligationsmarch («Vi ska tömma vår spargris») ble til Norge i rødt, hvitt og blått!

Og for oss i dag kan nok noen av disse reklamesangene virke som kodede meldinger fra en svunnen tid. Reklamen tok samtiden på pulsen, og sangene gir et herlig bilde av tidsånden. Naiv og frekk på samme tid. Som sangen til Rex-komfyren, om fruen som ikke fikk sin Rex, og derfor ikke ble ferdig med middagen før… 6. Eller sangen om pipetobakken Masta: «Er kona sur og lei, røk Masta. For Masta blir jo aldri sur!»

Masta-vise  Freia-visen  Kaffevisen

Med besifring

I boken har jeg samlet mine favorittsanger med tekst og enkel besifring. For et utvalg sanger har jeg også tatt med den  originale pianoversjonen. I boka finnes også historisk materiale og anekdoter fra reklamebransjens spede begynnelse her hjemme. 

Reklamesangens historie har en slags tvillingsøster i de mange håndbøkene som ble utgitt på begynnelsen av 1900-tallet, håndbøker for unge kvinner og menn, tjenestepiker og nygifte hustruer. Jeg har derfor valgt å supplere hvert kapittel med diverse gode (og mindre gode) råd om husstell, skjønnhet, helse og hvordan forholde seg til det annet kjønn og så videre. Råd som: 
«Når man snakker med en vakker, påkledt dame, pleier man å stå litt foroverbøyd som for å skjenke hennes ord en størst mulige oppmerksomhet, mens man lar et beskjedent smil kruse leppene. Når du står stille må du passe på føttene, at du ikke står med tærne innover. Armene lar du enten henge litt avrundet nedover, eller stikk den ene hånden i baklommen og den andre i armhulen uten å blotte skjorteermet. Eller du kan holde din ene hånd i et knaphull i jakken eller frakken.»

Dette er hentet fra boken med den megetsigende tittel: Kjærlighetens veileder, Livets lykkestjerne eller anvisning til at gjøre lykke hos Fruentimmere

Kulturpersonligheter som Henrik Wergeland, Halfdan Kjerulf, Bjørnstjerne Bjørnson, Arnulf Øverland, Olaf Bull, Arne Nordheim, Alf Prøysen, Herman Wildenvey, Erik Bye, Otto Nielsen, Wenche Foss og Benny Borg har alle vært i reklamens tjeneste. Og kanskje ikke alle var like stolt av det. Det er en historie om en tysk musiker som på et reklameoppdrag møtte en venn av familien. Han skal da lett fortvilet ha sagt: 
«Du må ikke fortelle mor at jeg arbeider i reklamebransjen, hun tror fortsatt jeg sitter og spiller piano på bordell».   

 

Se også vollestad.com

Publ. i VISOR nr 10, på nett i mars 2018.