Johanne Flottorp spiller hardingfele og er «knakande god». Hun spiller i A-klassa på landskappleiken. Hun er aktuell med sitt første soloalbum, og ifølge plateselskapet Talik er hun første kvinnelige utøver av solohardingfele på vinyl.
Per Jakob Skaanes
Det kan være fascinerende, krevende og noe heftig for ørene å lytte til hardingfele solo når man ikke er vant til klangene. Særlig krevende er dirringen i understrengene og noen overlagt litt kvasse «dis»-harmonier. Hardingfele er et kompromissløst instrument med et vell av overtoner og syngende understrenger.
Johanne Flottorp er en særdeles dyktig folkemusiker jeg har hatt fornøyelsen av å være på konsert med. Hun begynte sin hardingfelekarriere som elev av Salve Austenå på Åmli musikkskule, siden gikk hun hos Øystein Rød og Anbjørg Lien og er nå uteksaminert fra Norges musikkhøyskole. Hun er for tiden frilans musiker og har ført tradisjonen videre ved å gi ut et solo-hardingfelealbum, og det på årntli vinyl. Ved siden av slåtter hun har hentet fra Telemark og Setesdal har hun også spilt inn slåtter hun har lært av Salve Austenå.
Slåtteutvalget
Om lag halvparten av slåttene på albumet har en tilknytning til Tovdal og mange av disse igjen har Flottorp etter sin første læremester, Salve Austenå. Hvis vi kort sjekker slåttene på Flottorps album opp mot Salve Austenås album Slåtter fra Tovdal, ser vi at fire av dem finnes på hans album òg. Det er artig at man da kan lytte til Austenås innspilling med de samme slåttene og høre hvordan Flottorp fremfører dem. Reisaren, Den kaldsteikte, Fille-vern, Kjaranlien og Dolkaren. Det er fascinerende å lytte til hva ulike musikere tilfører, gjør om, legger til eller endrer i betoning og ornamentikk, buestrøk – kort sagt hvordan de setter sin signatur på musikken.
Ellers er det noen slåtter i form fra Vest-Telemark, som Skuldalsbruri og Margit Mjaugedal, begge i variant etter Arne T. Aabø. Vi må trekke frem to slåtter. Den ene er Springar etter Myllarguten, etter Signe Flatin Neset. Neset er den første kvinne til å vinne Landskappleiken, et stort forbilde. Og nå den første kvinne til å gi ut solo hardingfele på vinyl. Klart man har med en slått etter Neset! Det andre som er litt artig, er at vi finner en slått etter Otto Furholt her, Gangar etter Petter Veum. De av oss som har hørt Lillebjørn Nilsens låt Valle auto & bensin, husker nok slåtten Sorrdølen som gitaristen og spelemannen «duellerer» med. Ser man i liner-notes’ene som det heter i dag, står det «etter Otto Furholt». Fun fact.
Særegen klangfarge
For folkemusikkinteresserte er dette et flott album med slåtter fra Agder og Telemark. Jeg anbefaler for øvrig alle audiofile å kjøpe dette albumet på vinyl. Lytt for eksempel til den lett meditative og rolige Førespel og Skjallmøyslått hvor klangene i instrumentet kommer til sin rett. På slåtter som Den kaldsteikte får du mer inntrykk av hvordan energien og rytmen drivers frem med buestrøkene. Hardingfele er et særegent lydmalende instrument som egner seg for finlytting. Det er noe med klangfargen og lyden i denne typen instrumenter. Men lån øre til henne av musikalske grunner. Jeg er ikke supergod til å lytte og høre spesielle kvaliteter i spillet til folk, utover at jeg hører om folk er gode eller ikke. Flottorp spiller knakande godt! Du kan lytte til NRK folkemusikktimen med intervju og omtale av albumet hennes.
Se også omtale bok om Salve Austenå, Spelemannen – og slåttemusikken i Åmli. Der har Flottorp et kapittel om å være elev av Salve Austenå og om hvorfor de stadig spiller slåttene fra Tovdal om omegn.
Lytt til Johanne Flottorp på Tidal eller andre strømmetjenester.
Publisert 17.12.2018.