Lars Martin Myhre er en solid etablert del av norsk musikkliv gjennom henimot 40 år som profesjonell musiker/komponist/produsent samt mye mer. Dersom en tar en titt på biografien hans, finner en muligens svaret på hvorfor han treffer oss så godt som han gjør med sitt fokus på medmenneskelighet, vennskap, raushet og musikalsk mangfold.
Trond Skarsten
I sin foreløpige siste plate «hans majestet» så er da også nettopp vennskapet satt i høysetet – med seg på denne platen har han et stort antall «gamle» venner både innen tekst og ikke minst det store mangfoldet av musikere. Denne platen er nok en innertier for «liebhabere» av melodisk norsk visekunst. Om ikke utvalgte sanger fra denne platen blir å høre som gjengangere i riksdekkende media så vil jeg bli meget forbauset.
Jeg får si som Lars Martin sier selv i introduksjonen på tekstheftet: Å nevne alle med navn blir for langt, lytteren finner alle behørig nevnt i plateomslaget. Her har han med seg sin faste tekstforfatter Ingvar Hovland samt sine faste musikere og ikke minst messingblåsere fra både Marinens Musikkorps, Oslofjord Brass og vokalister som Linda Kvam, Anita Skorgan og Ingvar Hovland. Platen er innspilt hos Athletic Sound, Halden og teknikere har vært Kai Andersen og Dag Erik Johansen og selvfølgelig så har komponisten selv produsert platen,
Platens første kutt «Morgengry» er en noe mere jazz-inspirert melodi med en i utgangspunktet enkelt tekst hvor bare det å være sammen er fellesnevneren. Men melodien har i begynnelsen også et sterkt innslag av klassisk musikk som tones mere ned etter hvert.
Deretter så presenteres «Hans Majestet Tilfeldighet» som setter ord på noe de fleste av oss blir mere og mere klar over etter hvert som vi blir mere modne – tilfeldighetene rår. Dette vil jeg karakterisere som en mere «klassisk» Myhre komposisjon med sine harmoniske og lett sangbare melodilinjer – har komponisten er klar radiohit her?
Platens neste kutt «Uten Deg» tar oss raskt tilbake til viktigheten av å ha noen å dele livet med. Og Perry Stenbäcks dobro er et flott bidrag i denne komposisjonen. Nok en sterk komposisjon som «kryper» inn under huden på en.
I «Syndebukk» tar teksten en over-raskende vending i og med at vi møter både Yoko Ono og andre i en fremstilling av dumskapen i at man alltid skal lage syndebukker – hvorfor det kan man spørre seg. Dette er en mere pop preget komposisjon som passer fint til teksten og knytningene tilbake til Beatles og hysteriet som enkelte ganger opptrer når mennesker følger kjærlighetens uransakelige veier.
Melodien «Da var du der for meg» kan en trekke klare linjer til «Engel» da alle vil før eller siden trenge noen som er der for en når en presses i kne. Godt mikset med en passe avbalansert men fremtredende vokal som da også fremhever budskapet i teksten på en fin måte – masse patos og innlevelse.
Neste sang «En som ser etter meg» oppleves som en søkende melodi, også med en søkende tekst, men fremdeles er budskapet kjærligheten – «jeg er her fordi jeg kom denne vei. Og jeg ser etter en som ser etter meg» – flott og jordnær poesi.
Melodien «Skål kamerat» er min desiderte favoritt ved at måten den fremføres på er så i takt med platens utgangspunkt og hovedtema – en fengende melodi med en godt tekst hvor alle i bandet får la sin røst høres. Dette er virkelig kamerater som løfter i felles-skap og glede.
En plate med så sterk vekt på vennskap og medmenneskelighet ville ikke blitt riktig uten at platen også har en rørende hilsen til Odd Børretzen i sangen «Til en gammel venn» – denne må bare oppleves og spesielt må en få med seg teksten hvor både Paradise Bay og den siste blues er med – passe skeiv og rusten i målet og aner man ikke litt seilas og sjøsprøyt i bakgrunnen?
Neste melodi er «Et skritt om gangen» som etter min mening er en litt «atypisk» Myhre produksjon men absolutt hørbar.
Lars Martin har tidligere hevdet at de fleste tekster på en eller annen måte alltid må innom kjærligheten eller havet, og i «Skip som møtes i natten» får vi dette til gangs hvor man også kan ane tilhørigheten til Odd Børretsen’s poesi. Litt «mørk» i uttrykket men så snakker vi da også om bildet av mennesker som møtes som skip i natten i sin seilas gjennom livet.
Platens nest siste sang «Stille Netter» setter et stillferdig og uttrykksfylt mellomspill før denne platen før melodien «Bønn» setter et verdig punktum med sin sterke bønn om både å få lov til alltid å forbli ung i sinn, til å ta ting som kommer og ikke minst evnen til både å gi – og ta i mot kjærligheten. På dette kuttet hører vi for øvrig i tillegg til komponisten selv også Ingvar Hovland på vokal!
La meg runde av med en lett omskrivning av Lars Martin selv – alene er vi ingenting – sammen kan vi løfte fjell. Dette er en plate med knallsterke musikere i alle ledd som kjenner hverandre og som tydeligvis liker å arbeide sammen. Komponert og produsert av en ung mann som nettopp rundet 60 år! – Anbefales på det varmeste.
CD: Lars Martin Myhre: hans majestet
Grammofon 2016
GRAM16114
Publisert: 8. sept. 2016.