Varsler om svenske Anna Wirséns talentfulle trubadering og forestående CD-debut hadde herjet den nordiske visescenens ryktebørser i noen tid da albumet Vardagsballerina uten videre dikkedarer ble sluppet på markedet høsten 2012.
Øystein Munz
Nå kan selv de mest tungnemme av oss konstatere at Anna endelig debuterer. Vardagsballerina er et stilsikkert og smakfullt sammensatt album av viser og visepop av jevn og høy kvalitet. Anna Wirsén byr sine lyttere på en god blanding av egne sanger og låter signert andre artister, sanger hun har forsøkt å gjøre til sine egne. Stort sett klarer hun også det.
Albumet er spilt inn i Athletic Sound studio i Halden med Lars Martin Myhre som produsent og medspiller. Da vi ikke kan nevne alle musikantene som bidrar, nevner vi spesielt Perry Stenbäck og gir ham gullstjerne i margen for usedvanlig smakfulle innslag av atmosfærisk lap-steel og andre gitarer samt nyckelharpa.
Det er et sorgmuntert og lett melankolsk musikalsk landskap Anna Wirsen og hennes medmusikanter beveger seg i. Sangene er orkestrert og arrangert for gitarer, piano, orgel, slagverk, trekkspill og bass samt andre, mer eksotiske instrumenter etter behov. For det meste er orkestreringen sparsom og effektiv, men på et par av de mer muntre og rytmiske sangene kunne Annas stemme med fordel vært enda mer fremtredende i miksen. Dette er dog utidig pirk, helheten tatt i betraktning.
Man kan innvende at det å gi seg i kast med en kjent sang som Mäster Cees Grimasch om morgonen er litt som å hoppe etter Wirkola. Annas nedslag er støtt nok. Det er en god tolkning, men hun tilfører ikke egentlig sangen noe nytt. På den annen side skal det vel heller ikke være nødvendig å finne opp kruttet hver gang man ønsker å synge en Vreeswijk-sang man holder spesielt høyt?
Undertegnede har likevel mer sans for å høre hennes tolkning av Christina Kjellssons Påfågel 2. Hvis noen i hele verden fortjener en større publik for sin kunst, må det være henne – men det er selvsagt en helt annen skål. Christina Kjellsons første påfugl-sang handlet blant annet om en kvinne som elsker noen så høyt at omverdenen oppfatter det som sjenerende. I Påfågel 2 blir vi fortalt at …När fåglarna lyfter från parken/ i plog eller kanske i par/ går en påfågel nede på marken/med längtan til himmelen kvar.
To av albumets sanger er signert Lars Martin Myhre, begge komponert i samarbeid med Ingvar Hovland, og begge oversatt til svensk av Anna Wirsén. Et annet bidrag som godt tåler å nevnes er Liv Krekens Sista dansen, også denne i Annas oversettelse. En bittersøt og blå bagatell i et tonelandskap som tangerer tango.
Anna står selv som opphavskvinne for tittelsporets tekst og melodi. I Vardagsballerina blir vi fortalt at Anna gjør det meste på sin egen måte – selvlært enten det gjelder å svømme, danse, balansere, eller for den saks skyld, å skape seg om til trubadur og visepoet i godt voksen alder.
Etter å ha levd noen uker med denne CD’en surrende i for- og bakgrunnen i ulike situasjoner har det utkrystallisert seg en liten håndfull favoritter: Tittelsporet er allerede nevnt, likeledes Christina Kjellsons Påfågel 2. Duetten med Lars Martin Myhre på Vit natt er også sikret et langt liv som øreproppdigg (earcandy) på undertegnedes bærbare. Så til desserten:
Mest inntrykk, när det kommer til kritan, som svenskene sier, gjør hennes versjon av dramatikeren Bengt Ahlfors Sjuttonde november. Dette er livsklok hverdagsfilosofi med utroskap, ufornuft og følelser som tema, tolket så inderlig og sårt at det blir en personlig erklæring helt på høyde med det beste av øvrig nordisk visekunst. Et valg som bidrar til at den nyutsprungne plateartisten fremstår som fullbefaren syngeskald og visesanger.
Som helhet betraktet innfrir Anna Wirséns album uten å gi seg ut for å revolusjonere visen som formspråk. Hun bjuder på solid håndverk og sanger befolket av et til dels svært interessant persongalleri av melankoholikere og småpsykopatiske og mærrete (bitchy) hverdagsheltinner og helter. Det blir visekunst av sånt!
Anna Wirsén: Vardagsballerina (P) 2012 Kommunikation Skivor – Soundcarrier © 2012 Annas Art