På åttitallet avløste CDen langt på vei LP-platene som musikk-«format» i de brede lag. Enkelte grupper ga riktignok ut sine album på et lite opplag vinyl hele tiden, og i dag er det en tendens at flere artister velger å gi ut musikken sin på høykvalitets-vinyl.
Per Jakob Skaanes
Mange mener at vinylen for alvor er på vei tilbake, se for eksempel intervju med Rune Kristoffersen i plateselskapet Rune Grammofon. Det kan være mange grunner til at man foretrekker vinyl. Platene er vakre å se på, stort utbrett med fine bilder, og man har fysisk kontakt med musikken fra rillene og stiften til høytalerne. Apropos stift og riller, sjekk ut denne omtalen av en meget spesiell vinylspiller. I Norge er Chris Skillbred kontaktperson for denne og han kan gi demonstrasjon for de som er interessert.
En del hifi-entusiaster fnyser av CD-formatet, skjønt man legger til at det er det beste digitale man får av lyd (interessen for høyoppløsningsformatene SACD og DVD-audio er merkverdig laber). På vinylen gjør man ingen kompromisser, mens CDen kun gjengir fra 20 til 20 000 Hz. For en intro til diskusjonen, se artikkelen Låter vinyl bedre enn CD?.
I dette perspektivet er det en lydmessig katastrofe med alle nedlastingsformatene hvor sanger er rippet ned til et par Mb. På den annen side er det en lang vei fra rillene til våre ører. Dårlig utstyr kan ikke oppveies av selv den mest perfekte platepressing. En hifi-entusiast jeg konsulterte, mente jeg skulle sette meg og lytte til grupper som spilte på akustiske instrumenter på intimkonserter, uten mikrofon Lytt deretter på LP og CD og se hva du synes gjengir best det du opplevde.
Vi skal heller ikke kimse av at lydopplevelse er mer enn frekvenser og lydoppløsning, det er en helhetsopplevelse. Da er det jo rene seremonien med den vakre svarte plata man med arbødighet og andakt legger på platespilleren og fører stiften varsomt til rillene. Magi! En CD er ikke i nærheten av slike kvaliteter!
Publisert: 3. jan 2010.