Freddie Langrind har i en årrekke skrevet, spilt og sunget. Flere utgivelser har det blitt. Mye egenkomponert, noe gjendiktet av Bellman og andre. Riktig så produktiv er Freddie Langrind. Nå har han samlet et knippe av viseutgivelsene sine i en samlebok, 69 viseoriginaler.
Per Jakob Skaanes
Blant mange er Langrind kanskje best kjent gjennom Vuk, Vestfold ukuleleklubb (se og deres Facebook-side).
Lenge før det var han produktiv og lagde viser, komponerte melodier og skrev tekster. Samlingene har blitt til i perioden 1997-2012. 69 viseoriginaler er satt sammen av de tidligere utgivelsene Villstrå og groblad, Spillopper, Syng, mine strenger!, Gråstein og glimmer og Vestfold-vandringer. Samtlige av disse er nå tilgjengelige mellom to permer i visesamlingen 69 viseoriginaler.
Produktiv trubadur
Langrind skriver tekster om så mangt. Det vil føre for langt å gjengi alt han skriver om. Det er livets tilskikkelser i de fleste fasetter. Jeg skal bare trekke frem én som heter Oslo-minner 1951, sang 53, hvor Langrind skildrer oppvekst i Oslo på 50-tallet. Her opptrer Lusefrans. Jeg bet meg merke i denne tekster. Lusefrans må ha gjort inntrykk på folk. Han er besunget av Lillebjørn Nilsen i visa med samme navn, Sossen Krogh valgte ut Lusefrans da hun skulle velge én person hun skulle vie et kapittel til i boken Det mennesket glemmer jeg aldri.
Nesten alle tekster og melodier er skrevet av Langrind. Noen er gjendiktninger. Blant de sistnevnte kan du finne Pay me my money down og Scarborough fair som har blitt til Pung ut jeg trenger gryn og Si meg, drar du til torgs. Noen av Langrinds egne viser har han også oversatt slik at man får dem både på norsk og engelsk. Moro!
Ta gjerne en titt på Langrinds hjemmesider, visemakeriet.no. Der kan du se hvert enkelt noteblad og lytte til opptak av de fleste visene på en underside.
Noen av sangene er beregnet for ukulele. På disse er det avtegnet en ukulele på notebladet. Ellers er sangene beregnet for både ukulele og gitar.
Litt om besifringen av sangene
Langrind bruker engelsk notasjon slik at B er det samme som H. Langrind er svært glad i F#m, F#, G#m, G#, C#m. Det er mulig at han ikke kommer utenom disse akkordene når han skal legge melodiene passelig lavt, men siden han har beregnet at man skal bruke capo for å tilpasse hvor lavt/høyt melodien skal ligge, ville jeg kanskje valgt tonearter med enklere akkorder. Nå er det riktignok en avveining hvilke tonearter som gir enkleste akkorder, men velger man C-dur fremfor E-dur, vil man fort unngå F#, G# og C# til fordel for D og E og A. Jeg vil tro de fleste nybegynnere og tidlig viderekomne vil foretrekke de sistnevnte akkordene. Både på ukulele og gitar.
Enkelte steder forekommer symboler som kanskje er ukjente for mange. Noen steder står det DΔ og andre steder Dmaj7, stor septim. Om du ikke blir klokere av at det står maj7, spill vanlig D-dur. Det følgende kan muligens bli flisespikkeri for enkelte akkord-fikserte personer, men jeg tar det med, da det er et poeng å bemerke det for alle som skal navigere mellom måtere å notere akkorder på. Langrind bruker dim-akkorder (akkord bygd opp at 4 små terser) og akkord med hevet kvint/augmenterte akkorder, sistnevnte slik at akkorden består av to store terser. Dim-akkordene noteres av og til med eksempelvis «D dim», av og til med D°. De augmenterte akkordene noteres tid om annen D+ eller D-aug. Tilsvarende forekommer når det gjelder akkorder med lav kvint. Her kunne det nok vært en fordel med ens notasjon. Om du ikke har et grepkart, eller vil ha forslag til steder å lete, kan jeg foreslå disse: Grepkart for gitar og grepkart for ukulele.
Foruten 69 viseoriginaler har Freddie Langrind også gitt ut en samling som heter Ola Frendes 100 almueviser og Bellman på norsk. Kanskje naturlig å la disse være egne samlinger, siden det er andres materiale Langrind gjør bruk av i de samlingene. Det står respekt av produktiviteten.
Langrind har flere nettsider: Visemakeriet, Bellmaniaden og Freddie-Langrind.com. Her kan du også kontakte Langrind for å bestille samlingen.
Freddie Langrind: 69 viseoriginaler.
Ringinnbinding.
Publisert: 8. nov 2015.