Dette er ei plate med mange topplåter, dyktige musikere, besnærende melodier, og et par sanger som får meg til å lure på om Erik Lukashaugen kan bli vår nye Vidar Sandbeck.
Øyvind Rauset
Det kan hende at grensa oppover ikke stanser ved Sandbeck engang. For etter å ha hørt denne plata noen ganger, er jeg nesten sjokkert over hvor bra dette er.
Min Sønn fikk meg til å gråte. Kanskje fordi det var så likt noe min egen far sa til meg, og som fikk meg til å tenke: «Det er en god far å ha». Og så blir det så utrolig flott bygd opp, med omskifte av takt og melodi, pålegg av spelemannslag, og lyden av skogen som trenger igjennom så tårene spratt hos denne anmelderen:
Om du får kjerring, om du får kar, om du blir profet eller proletar, samma hvor du går, samma hvor du står, samma hva så er du sønn’ min!
Og i neste øyeblikk, på Je vet det er je som har rett, trår Sanbeck-disippel Lukashaugen til med en tekst så burlesk at du ikke er i tvil om typen han beskriver. Alle har truffet utallige utgaver av denne selvgode besserwisseren. Og melodien passer så utrolig bra!
Lukashaugen har en behagelig stemme som det går an å høre lenge på uten å bli trøtt i ørene. Et sikkert og velklingende gitarspill av bl.a Annar By undebygges subtilt med myke basstoner av Ellen Brekken, og multi-spillemann Tarjei Nysted trakterer strengene virtuost. Annar By er også med på banjo, gitar, mandolin, munnspill i tillegg til sang. En bedre låtskriver enn han skal en lete lenge etter, og hans bidrag gir et stort løft til albumet.
Om jeg skal gi karakter på plata, må det bli en sterk 5’er. Veldig sterk.
Erik Lukashaugen: Tel si ega tid
Øksekar CD03. Utgitt okt. 2015.