Han tok med seg en nøye utvalgt gjeng musikere og dro til legendariske Silence Studio i Vârmland i Sverige for å spille inn sitt nyeste album. For fjorårets plate ble han nominert til Spellemann i både «viser» og «tekstforfatter»-kategoriene.
KARIANNE ARNTZEN
Platen åpner med «Vise om Sverige». Her hører vi Ropstad alene med gitar skape en intens, flytende stemning som følger opp teksten. Tydelige bilder av et sent møte på ei trapp like før soloppgang, skapes. «Det er ikke sola som går ned og står opp. Den står på samme sted». 
Trekker litt på smilebåndet når han synger: «Så det er en ting som æ må gjør før æ dør Og det er å være en gammel svensk visesanger Det er det ingen nordmenn som har klart før Men æ har ikke prøvd mer enn et par ganger». Referansene til Sverige er tydelige i teksten.
Neste låt ut er «Maria», en suggererende og fengende låt med kontrastfylte, tekstlige bilder flettet sammen med et tett lydbilde i et musikalsk landskap som minner om en opptempo Winnerbäck. Musikerne Ropstad har med seg kommer til sin rett allerede herfra, og de leverer med en intensitet man kun behøver å høre for å forstå.
Låten «Ikke syng» berører et alvorlig tema om livet og døden løst på en genial og glad måte gjennom en groovy durmelodi. Her synger Ropstad med gåsehudfaktor. Den følges opp av «Jeg er en av de». Instrumenteringen og melodien passer perfekt til den svevende teksten. Et «forestill deg»-univers som fremstår som en av platens mest ærlige og personlige tekster. Her får Ropstad virkelig vist klasse både som vokalist og som produsent, energien er følbar så det holder. En låt som vokser seg langt inn i natta og ut i dagen og videre frem i det åpne og ville musikalske landskapet plata har å by på. Ikke gi naboene fred. Spill høyt!
«Du skulle ha dansa» handler om å drømme samtidig som man er helt til stede i det som lever her og nå. «Og du skulle ha dansa, og jeg kunne sett på i en evighet. Det håper jeg du vet». Herlige soloparti. «Elisabeth» har en livlig felebasert melodi – jeg ser for meg en halvveis utendørs låvedans inn mot skogene i Värmland – kraft!
Det sterke sporet «Sorgenfri» åpnes og avsluttes med lyden av fuglesang og barn som leker. Rørende tekst og melodi med klassikerpotensiale. Gir undertegnede assosiasjoner både til lengselen etter det sorgløse livet i lek som barn og det mer alvorlige i det at man på mange måter blir som barn igjen når man går mot livets slutt og taper krefter. Tilbake til noe kjent. Bort fra det kjente. Tilstede i det umiddelbare.
«Vintervindene» åpenbarer et freidig og deilig tungt lydbilde, med tydelige referanser til svensk inspirasjon à la Thåstrøm og nevnte Winnerbäck. Det finnes tekstlige linjer og musikalske produksjonsgrep som peker direkte mot Ropstads tydelige svenske forbilder på flere av platens spor. Likevel står det klart som dagen at denne utgivelsen er jordet i Ropstad sitt personlige liv og vil være med på å utvikle det norske visebegrepet. Erlend Ropstad gjør noe ingen andre kan. Han er Erlend Ropstad. Og som det er han garantert et voksende forbilde for andre.
Sporet «Idiot» er kanskje platens sterkeste. Kun Ropstad og et sårt piano. Må høres. Her finner jeg ikke ord. Tittelsporet «Her om natta» er en låt som handler om det å være helgepappa og som inneholder en av platens sterkeste tekstlinjer. Denne linjen kan jeg kanskje våge meg til å la stå som en oppsummering av tekstuniverset på hele denne banebrytende utgivelsen: «Delt mellom livet og drømmen. Og begge kjennes like virkelig». 
For meg er dette en klar 6’er. Har du sett Erlend Ropstad live – alene med munnspill og gitar – så vet du det: Ropstad går inn med hele seg og man hører det. Jeg hørte ham faktisk live «her om natta».
Erlend Ropstad: «Her om natta» (CD)
2014 LaterGatorRecords
Publisert: 3. apr 2014.