Den svenske duoen Spiken i kistan fra Malmø består av de ujålete og sosialt engasjerte Isabell Dahlberg og Mats Källblad som begge skriver tekst og musikk, omtrent halvparten hver. De to medlemmene starta samarbeidet i 2010, og etter å ha slått godt an lokalt og andre steder i Sverige, er de nå ute med debutplata, som gir meg assosiasjoner til 1970-tallet.
Arild Sundt
Det første en kan merke etter å ha hørt litt til plata Många bäkar små er at musikken er personlig og ja, upretensiøs. En får en følelse av at det dreier seg om en live-innspilling, men det betyr bare at plata antagelig er spilt inn med alt på en gang med minimal miksing, slik man gjorde det i riktig gamle dager. Musikkstilen har trekk fra mange retninger som country, folk , bluegras og enklere vise-stil, så en merkelapp er vanskelig å bruke, men helt ulikt Holo Bandula-band er det ikke. Isabell og Mats synger hver for seg og sammen, Mats på Malmø-dialekt og Isabell mer normert. Når de synger sammen blir det aller best. Slik sett blir låtene i all fall mer personlig og ekte, men ikke uten gode harmonier og gode følelser hos lytteren. Jeg tenker at en konsert med Spiken i kistan, ville vært veldig hyggelig. De fleste tekstene er mer fortellinger enn dikt, fortellinger om enkeltmennesker som ikke lever et A-4-liv, men som kan befinne seg i ytterkanten av det sosialt aksepterte liv. Vi får høre historier om Carina Caren, Skepar-Lola og Maria Nilsson. Det ligger ikke noe teksthefte med her, hvilket er greit nok, siden tekstene som sagt ofte er som små fortellinger. (Men, det blir jo ikke helt enkelt å sitere korrekt på svensk fra tekstene på sparket.) Her kommer en rask presentasjon av et knippe sanger på plata: Carina Caren – En fortelling om songerskan Carina som prøver å slå seg fram som popstjerne, samtidig som hun prøver ut livet, noe som påfører henne arr på både kropp på sjel, fort gjort kanskje når hun har, Jättekort kjol og skitsnygga ben. Helge å – Fortelling om stedet han vokste opp, uten at han opplever det han ønsker, slik at han lurer på om han skal la seg drive ned mot Østersjøen av Helge å, men det finns også många bäkar små som kan gi han impulser – (som vi forstår, ei tekstlinje i denne sangen har gitt tittelen til plata). Skeppar-Lola – Fortelling om ei dame som jobber seg opp fra byssejente til kaptein på en båt. Det skjedde nok litt av hvert da hun var ung, men likevel, Skeppar-Lola ingen är som du, søta Lola, vil du bli min fru. Gammal cement – Fortelling om jeg-personen som sammen med Tommy ville starte rockeband da de var 15, men som måtte ha et levebrød ved siden av, så det blei jobb på Cementen, men en dag kjørte Tommy i hjel sig, så da blei den eneste i bandet værende på fabrikken. Så han må, hacka gamal cement, bära plank nesten jämt, släpa murbruk og tegel, lyfta sten og betong… Annars ramlar man av – En sang om alt man skal ha, som alla andra har, annars ramlar man av, toget som drivs av krav… Maria Nilssons sista nattpass – En engasjert sang om den siste nattevakta på en stressende akuttavdeling for Maria, det er ikke pasientene som er problemet, men de som tjener penger på systemet, i morgon far hon långt her i från… Alt som är kvar – En tankefull sang som livet som ebber ut, men dom minns dig som du en gång var… Her ser vi bredden i skildringa av socialmarginalen. Resten av sangene fyller bare ut bildet av låtene med sjarmerende musikk og sosialt engasjerte tekster: Två bröder – Hembakt kaka, Ibland kan det kännas fel, Ljusbøå Ford Mustang. Många bäcker små er ei nesten sjelfull og god lavbudsjettplate. Lite lyrikk, men det kan lett forsvares slikt plata er lagt opp med mange fortellinger. Håper at noen inviterer Isabell og Mats til noen konserter i Norge. Jeg kjøper garantert billett. Karakter: En blank femmer
Spiken i kistan: Många bäckar små. Maräng records, MARANGCD001