Visegruppa Sol i Skuggeskog debuterte tidligere i høst med albumet Livet med tekster av Sjåk-dikteren Finn Sandum. Tekstene til Sandum har ligget i ro i mer enn 30 år. Albumet er veldig godt å lytte til, mens tekstene til Sandum er svært tradisjonelle, spesielt med hensyn til form. Tekstene har også kvalitet, og det musikalske er ivaretatt på en utmerket måte.
Arild Sundt
Den største kvaliteten til denne produksjonen mener jeg er den måten sangere og musikere behandler og framfører sangene, ofte en rein nytelse å høre på. På den andre sida undrer det meg at man har valgt å kalle plata Livet. Det samme gjelder enkelte setninger i ”forordet” i tekstheftet. Dette blir alt for pretensiøst. Alle sanger med personlig innhold har noe med livet, eller mer presist ett liv å gjøre, men samtidig er livet så mye mer sammensatt, komplisert og mysteriøst enn hva Sandum kan få fram i tolv dikt på plata. Personlig mener jeg plata for eksempel kunne fått navnet Sårt er mitt hjarta. Det ville på alle måter passa produksjonen og tekstutvalget på plata.
Visegruppa
Som visegruppe fortjener Sol i skuggeskog en meget god karakter. I bunnen ligger gode og vakre melodier, skrevet av Ingrid Lian-Bjørgum og Øyvind Sandum, i tillegg til flotte arrangementer som gir fine lydbilder og stemninger i sangene. Slik sett er sangere og musikere med på å løfte tekstene til Finn Sandum. Først i lydbilder finner vi den robuste og nydelige stemmen til Ingrid Lian-Bjørgum, i tillegg synger Sandum og Einar Lian-Bjørgum med i nydelig flerstemt sang. Sandum spiller også trekkspill, Einar L.-Bjørgum spiller gitar. I tillegg trakterer Knut Sneve kontrabass, Erlend Viken ulike feler, og Anders Engen spiller perkusjon, dobro og piano.
Finn Sandums tekster
Fra et større utvalg dikt av lyrikeren Sandum har Sol i Skuggeskog plukka ut tolv tekster. Tekstene er skrevet med ett tett og poetisk språk, med et personlig og nært innhold. Sandum kan sitt håndverk, men spørsmålet er hvem disse tradisjonelle tekstene taler til i dag. Noen av diktene treffer i alle fall meg som anmelder, men jeg er jo mer enn vanlig interessert i norske dikt og sanger, både gammelt og nytt. Flere av diktene når likevel ikke inn til meg, det blir for mye tradisjon i form og innhold. Det er noe lukket over disse tekstene, med lite rom for undring og refleksjon. Kanskje er det både en styrke og en svakhet at tekstene virker noe tidløse. Et annet problem er kanskje at elleve av tolv dikt har fire-linjers strofer som veksler mellom et par faste rimmønster. ’ Jeg vil gjerne peke på to tekstlige høydepunkter: Sang nr. 5, Vårvind og minner handler om jeg-personens tanker under en tur i skogen der vinden, og måltrosten ”taler” til jeg-et, der jeg-et bare vil tenke på gode minner og ikke på de muligheten våren vil gi;
Han rørde så finstemde strenger / og spelte så vart min gitar / Han førde meg langt attende / til vårar som ein gong var.
Vinden og måltrosten er ikkje fornøyd så de avslutter med;
… men hugs det er no det er vår.
Sang nr. 12, Sårt er mitt hjarta, handler om at man seint i livet antagelig kjenner avmakt ved å ikke orke å bry seg med uretta i verden. I denne teksten, som avslutter albumet, finner vi også i siste strofe et par linjer med gode og sjølskapte metaforer for livets slutt.
Sløkk mine eldar og slette mi skuld! / La verda få gå sine vegar. / Set bind for mitt auge og gjev meg eit liv / som kan levast utan å leva.
Alt i alt har Sol i skuggeskog gitt ut ei plate som det er en rein nytelse å høre på, med tekster det er vanskelig å sette seg til doms over. 
Karakter for Sol i Skuggeskog: En blank femmer.
Sol i Skuggeskog: Livet Ta:lik, Ta 108 CD.