Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland har gjort stor suksess med å bearbeide låter fra Vinje og omegn. Vi har lyttet på platen deres, Heimafrå og tok likegodt en tur til Hamardomen 21. juli hvor de holdt konsert i regi av Prøysenfestivalen.
Per Jakob Skaanes
Prosjektet Heimafrå har sitt utgangspunkt i et snaut dusin folkesanger Ingebjørg Bratland arrangerte sammen med Odd Nordstoga. De ønsket å utvide prosjektet og arbeidet videre med sanger fra folkemusikktradisjonen i Vinje. Såvel tekster som melodier er i hovedsak tradisjonsmateriale. Her er småstubber og regler og eldre tekster som middelalderballaden Liten Kirsten, etter Brita Bratland. På nettsidene kan man lese om kilder for tekster og melodier. Det er flott. Til tider har Nordstoga og Bratland diktet til tekst der de syntes det var nødvendig og meodi der det trengtest. Slik viderefører de folketradisjonen på beste måte. Materialet har lokalt utspring, men et nærnest ubegrenset nedslagsfelt.
Fra Vinje til hele Norges land
Heimafrå har fartet omkring i de fleste krinkelkroker av Norge siden mars i år, til stor begeistring hele veien. Det er gledelig med så god mottakelse av ei plate med lokalt materiale. Dette har nok med flere ting å gjøre. Artistene er dyktige og karismatiske. Nordstogas varme stemme og Bratlands kvedaraktige kruller med klokkeklar huldrestemme.
Man kan vel ikke klare å mislike disse stemmene for annet enn at de er for fine eller behagelige. De synger så utsøkt sammen, lytt på på o-ingen deres på låta Farvel, farvel. Med ståbass- og banjokomp hvor Nordstoga har lagt inn små disharmonier. Albumet Heimafrå inneholder et knippe flott arrangerte låter. Det er få instrumenter, enkelt spilt, toppen to eller tre stemmer på vokalen, rent og ujålete fremført og ikke minst tekster fra deres hjemtrakter fremført på Vinjemål etter hva en aust-egd kan bedømme.
Jeg er imponert over hvordan man har «makset» ut potensialet av noen få håndspelte instrumenter som artistene er gode på, satt dette sammen til en helhet som er delikat og imponerende uten fikfakserier eller virtuositet. Det er relativt få toner i mellomspill og soli, men tonene som er der, har definitivt en mening. Noen vil kanskje innvende at det er litt lite «motstand» i musikken, den krever kanskje i minste laget av lytteren og dermed vil den kunne ha begrenset vekstgrunnlag over tid.
Av tidliger prosjekter Odd Nordstoga har deltatt i, deriblant Blåmann, blåmann og prosjektet Nivelkinn med Aslaug Vaas tekster sammen med Groven Myhren, kan man kanskje si at de har vært mindre tilgjengelige enn Heimafrå og hans soloprosjekter. På den annen side har ikke nedlagsfeltet vært av en slik art som for de sistnevnte.
Heimafrå er Ingebjørg Bratlands første utgivelse. Hun har tidligere bidratt med sin stemme på ulike innspillinger. Mange kjenner henne igjen fra TV-opptredener og for dem som måtte lure, ja, hun har vunnet vokalklassen på landskappleiken. Vi bør også fremheve den dyktige bassisten og ekstragitaristen i ensemblet, Gjermund Silset. Han serverte flott spill og bidro på vokal.
Konserten i Hamardomen
Under årets Prøysenfestival holdt Nordstoga og Bratland konserten i Hamardomen. Med flott akustikk, lang klang i glasskatedralen og spektakulære omgivelser i restene av den gamle domen, lå alt til rette for en flott opplevelse. Så godt som hvert sete var besatt. Fra første tone av Kom heller til meg her på fjellet hadde de publikums fulle oppmerksomhet, til tross for en svært solfylt dag på Hamar og en godt oppvarmet glasskatedral.
I tillegg til å spille sanger de har lært i Vinje, gjorde Nordstoga og Bratland en liten vri på TV2-programmet Hver gang vi møtes. Det er slik at for å komme med i dette programmet må man være populår, umåteleg populær, man må ha gjort noe stort musikalsk og det bør ha vært litt stille rundt en den siste tiden slik at man kan få et løft av å bli med i Hver gang vi møtes. I tillegg hjelper det stort om man er veldig glad i å klemme og er nesten enda mer glad i «raudvin». Etter disse kriteriene valgte Bratland og Nordstoga ut tre artister som de ville ha med i sin egen Hver gang vi møtes-vri.
Kvar gong me møtast
Her fremførte trioen en nydelig versjon av Ry Cooders Across the borderline hvor Nordstoga spilte nydelig med åpen stemming på gitaren. Jeg tror han stemte i D og satte capo på 2. bånd. Som det sømmer seg for en på hans nivå, hadde Nordstoga selvsagt gjendiktet Cooder til vinjemål.
Her et opptak fra Nationaltheateret undr Flyktningehjelpens juleaksjon 24. november 2013: Landi imot nord. De valgte også ut Mozarts Bei Männern, welche liebe fühlen fra Tryllefløyten i en nynorsk språkdrakt, tidligere fremført i oppsetningen Tryllefløyta – ein folkeopera, da som duett mellom Fuglefanten (Odd Nordstoga) og Ung Silja (Øyonn Groven Myhren).
Siste hyllest var til Aslak Haugen/Hellbillies med sangen Båt på land. Dette var en fin måte å hedre tre kollegaer på! Programmet ble lunt knyttet sammen av småhistorier om alle frieriene Bratland hadde fått på Facebook etter deres opptreden på Skavland i vår, om Nordstogas hemmelige drøm om å bli invitert med i det nevnte Hver gang vi møtes og navneforviklinger i lokalpressens omtaler av konsertene deres.
Til tider var det litt utfordrende med den lange klangen i Hamardomen – 3,5 sekunder etter sigende. I tillegg synes jeg de kunne kostet på seg flere sanger enn Ro fjorden som ekstranummer, selv om Silset spilte et særs vakkert forspill med bue på kontrabassen.
Besøk Nordstogas og Bratlands hjemmeside til prosjektet Heimafrå eller deres Facebook-side. Der finner du informasjon om tekstene og musikken og ikke minst turnélisten deres. Jeg har opplevd dem to ganger og gjør det mer enn gjerne igjen!
Heimafrå foreligger både som CD og på vinyl eller til nedlasting. Eller du kan lytte til albumet på Wimp, Spotify og Beat.no. Verken jeg eller Gud har for vane å spille med terning, men om man må så triller jeg den til 5 i dag.
Odd Nordstoga/Ingebjørg Bratland: Heimafrå.
Universal 2013.