Det nordnorske folk- og visebandet Hekla Stålstrenga ga tidligere i høst ut albumet Dyrandé, gruppas tredje album. Bandet debuterte i 2009 med Hekla stålstrenga – Ragnhild Furebotten og Tore Bruvoll, og med gruppas nye plate tar gruppa nye musikalske skritt og framstår nå som et kvalitetsband med komponist og musiker Ragnhild Furebotten i spissen, med en klar visjon og gode musikere i alle ledd, inkludert Anne Nymo Trulsens sang. Tekstene har de lånt av visedikterne Ola Bremnes og Helge Stangnes.
Arild Sundt
Hekla Stålstrenga er både gode og interessante å lytte til. Komposisjon, arrangement og framføring virker helstøpt og helhetlig. Spesielt vil jeg framholde Ragnhild Furebottens melodier som passer utmerket til og løfter videre Bremnes og Stangnes sine tekster. Ellers består gruppa av Tore Bruvoll (gitarer og låtskriver på en sang), Anne Nymo Trulsen (vokalist, trøorgel og medkomponist på tre sanger), Trond-Viggo Solås (bass) og Ole-Jakob Larsen (trommer).
Musikkstilen på denne plata har som sagt referanser til folkemusikk generelt i tillegg til nordnorsk visekunst. Plata består av to spor med tekst av Ola Bremnes (Syvogtredve fem og Båtbygger Jo) to spor med tekst av Helge Stangnes (Folketonen og Vise ved Vintersolverv), to sanger med trad.-tekst (Sjømannsbrud og Tusen tanker) og tre instrumentalkomposisjoner av Ragnhild Furebotten (I midten, Hjerterdame og Dyrandé). Hekla Stålstrenga er nok et band som først og fremst er interessert i og mestrer musikken. Som de sjølv skriver i takketeksten på plata: …Dere (altså Bremnes og Stangnes) er bedre enn oss til å skrive sangtekster. Ja, det kan nok hende. Det er sikkert andre tekstforfattere som fortjener oppmerksomhet som dere kan finne fram til ved neste korsveg, dersom dere ikke vil skrive sjøl.
Ola Bremnes trenger vel ikke noen nærmere presentasjon overfor Viser.no’s lesere. Han hører med til noen av de første og mest sentrale som begynte å skrive tekster med direkte rot i det nordnorske. Hans kvaliteter som visedikter kan vankelig underkjennes. Helge Stangnes er nok mer ukjent sjøl for det viseinteresserte publikum, men han står trygt plassert sammen med de andre betydelige nordnorske lyrikere og visediktere. Han har utgitt en rekke bøker og levert sangtekster til visesangere før. Gjennom sitt forfatterskap har han brukt Senja-dialekten som basis for mange av sine tekster. Det er ikke å undres over at folk fra vår nordligste landsdel skriver om opplevelser fra natur og skiftende vær og årstider. Det eneste er vel at overfor slike natur-og livsbetingelser er det fare for at virkeligheten blir så mye større, mektigere og fantastisk enn den skrevne tekst.
Bremnes sin tekst Båtbygger Jo skiller seg ut på en svært positiv måte. Som låt er den også et høydepunkt, tenker jeg, med sterk og fengende sang og musikk. Vi får høre ei historie om denne Jos tvilsomme liv som båtbygger. På den andre side kan vi nok legge inn en annen forståelse, i overført betydning kanskje, og da er vi inne på kampen for tilværelsen generelt, i andre og hardere tider enn nå kanskje. En god og egenarta tekst. Bremnes andre tekst Syogtredve fem og Stangnes sine to tekster ligger alle til segmentet nordnorsk natur i skiftende årstider, et tema som, av forståelige årsaker som sagt, er meget velbrukt. Tekstene er slett ikke dårlige, ja flere strofer innholder nydelig poesi. Likevel ønsker jeg meg noen ny tema og vinklinger neste gang, om dere finner det hos andre eller tar sjansen sjøl.
Hekla Stålstrenga har laga ei flott og variert plate der musikken spiller førstefiolin, men der også tekst, melodi og arrangement spiller sammen på en utmerket måte. 
Karakter: En blank femmer (som band og musikere).
Hekla Stålstrenga: Dyrandé (CD) Ta:lik records Ta109 – 2013