Dugg fra Oslo og Drammen, danna i 2009, har nettopp kommet ute med sin første plate, Et hemmelig sted. Tekstene, skrevet på reint bokmål, har et lett melankolsk preg. Musikkstilen varier fra lett rock til enklere visestil. Mange lyttere setter pris på norske grupper som velger å skrive på norsk. Produksjonsmessig er Duggs første plate et helstøpt produkt.
Arild Sundt
Ved første gjennomhøring av denne plata, var jeg usikker og tenkte at jeg sto overfor ei noe pregløs plate. Noe kan det nok være i det, men etter flere forsøk på å finne i kvaliteter, er jeg kommet til flere positive erkjennelser. Gruppa består av Erik Bakk (akk. gitar) som har skrevet tekst og melodi til alle ti låtene på plata, Stian Traasdahl (bass), Per Myhre (gitar) og Eigil Sirén (trommer). Som rocke- og viseplate står vi her overfor en variert, men stram og tett produksjon med profesjonelle musikere og gode, personlige og hørbare melodier. Dessuten har Erik Bakk en en klar og rein stemme med godt spenn. Musikken finner godt «ånden» i tekstene, ofte i melankolsk stil, så på dette punktet skal gruppa få høyeste karakter.
Tekstene
Personlig har jeg stor skepsis til tekstforfattere som uten en svært solid bakgrunn i engelsk, skriver på engelsk og samtidig mener de lager gode tekster. Mange er kanskje redde for å blottstille seg ved skrive på norsk. Noen tror i villfarelse at det er vanskeligere, andre sier mer korrekt at tekster på morsmålet blir mer klare og nakne for norske lyttere. Erik Bakk begir seg ut på velkjente veier på denne plata, rent tematisk. Da gjelder det å finne et språk som er personlig og unikt, hvis ikke får man fort en déja vu-følelse. Og det er akkurat har jeg blir usikker. Det som er sikkert er at tekstene er skrevet uten lånte fjær, her skrives det på en måte rett fram og helt ærlig med noen velkjente, men ingen nyskapte metaforer. Totalt sett kan dette være en kvalitet. Spørsmålet er om det likevel dukker opp banaliteter eller klisjeer, eller om tekstene er lukket og ikke åpne som jeg personlig foretrekker, spesielt når det snakk om kjærlighet og lignende tema? Med en åpen tekst menes en tekst som kan tømmes for innhold når det tolkes. Det blir altså ikke behov for å lese mellom linjene. I tittelsangen Et hemmelig sted finner vi pussig nok akkurat disse ordene, og følgende ligner er også det tekstlige høydepunkt på plata slik jeg ser det, der språket sitter både poetisk og rytmisk: …Lese mellom linjene/Og tro på mer enn det du ser/Et sted der fargene,/ går i ett med sangene/Og de kan se milevis/inn i en annen tid. For meg personlig får jeg ikke så mye nytt ut av disse tekstene, til det er det unike og poetiske for fraværende når så velkjente temaer presenteres. Det betyr selvfølgelig ikke at andre lyttere kan oppleve dette helt annerledes. Dersom plata slår an, ved salg eller radiospilling, vil jeg bare gratulere. Det tross alt snakk om helnorsk melankolsk rock. Skal jeg likevel driste meg til å komme med et råd må det være å lytte, lese og la seg inspirere av ”singer-songwriters” som både har horder av vanlige fans og litteraturvitere på heialaget. For ikke å nevne for mange; Bob Dylan og Anne Grete Preus. Avslutningsvis vil jeg si at gruppa Dugg har debutert med en meget lovende plate som har mest å gå på når det gjelder utvikling av tekstkvaliteten. Karakter: En god firer.
Dugg: Et hemmelig sted, Ghost Town Artist – UZCO111