Levi Henriksens og Thomas Måruds nye plate Langt sakte tog er et uhyre interessant bekjentskap. Dette kan fort bli årets begivenhet når det gjelder musikk med norsk tekst, i alle fall hvis man snakker om rock med norsk tekst. Årets plate er den andre plata der Henriksen/Mårud har med seg sine musikere i Bra Landsens Folk.
Arild Sundt
I 2010 ga ”gruppa” ut Det er her vi kommer fra. Tidligere har Henriksen/Mårud også gitt ut Herfra til Rockow beach (2005) og Bang, bang rett ned (2007). Tittelen på årets plate og første gjennomlytting gir meg sterke assosiasjoner til Bob Dylans religiøse og etter hvert forkynnende periode (1979–1981), ikke minst tittelen Slow train coming (1979).
Levi Henriksen, som også er en folkekjær og anerkjent forfatter av romaner og noveller har skrevet alle tekstene på plata, bortsett fra én som er skrevet av Mårud. Musikken har også klare amerikanske trekk bl.a. fra sørstatsrock, og flere åpningsriff gir assosiasjoner til The Band’s og Bob Dylans sanger i rockstil.
Det svinger
Det man ellers kan si om musikken at den er skikkelig framført, at det rett og slett svinger av de fleste låtene, så en godt kan bruke dette til dansemusikk. Likevel føler en at musikk og tekst passer helt naturlig sammen, selv om tekstene uttrykker lite letthet eller glede, men kan være både dyptpløyende og dystre.
Levi Henriksen synger eller resiterer på alle låtene minus Måruds Uten deg er jorda flat. At Henriksens vokal ikke er all verden er helt greit, for Mårud eller andre synger også med på vers og/eller refreng, og på denne måten skapes en egenarta stil der teksten blir helt sentral.
Tekstuniverset på denne plata, samla sett, fortjener sin plass i framtidig norsk rockehistorie på linje med Jokke og noen andre. Jeg har altså en sterk følelse at vi her har å gjøre med en ny klassiker. Årsaken til det er det svært vellykka tog-temaet, som regel som religiøs metafor, som gjennomsyrer så og si hele plata, den høye litterære standarden og ikke minst den religiøse dimensjonen i mange av tekstene.
Rocka bekjennelse av barnetroen
Den siste sangen, tittellåta Langt sakte tog med Dylan-lengde, drøyt 8 minutter og Dylan-tema fra 1979, er rett og slett en moderne og rocka bekjennelse av barnetroen, så her er det nok mange av dem som ikke kjenner Henriksen/Mårud fra før, som får seg en overraskelse. Her behandles tog-metaforen slik at det nok er viktigere å vite hvor toget går og ikke bare når. Dette er en tekst som fortjener debatt, både med hensyn til tekstkvalitet og innhold.
Det blir også brukt bibelreferanser på mange av de andre sangene, uten at innholdet blir så tydelig religiøst som i tittellåta. Første spor, Jeg har lært meg å se toget gå, setter temaet for plata og innholder i første strofe en allegori til tittelen på en av Henriksens egne romaner: «Snø vil falle over snø som falt». Refrenget og ei bru peker mot to tolkingsmuligheter: «Mamma, å mamma / jeg kommer hjem igjen / jeg har lært meg å se toget gå – Hvis jeg banker på, vil du slippe meg inn…» Dette kan bety en gutt/mann som er sliten av et utsvevende og ”syndig” liv, og som virkelig ønsker å leve mer fornuftig og unngå uheldige fristelser.
Når man har hørt og lest seg gjennom plata er nok en religiøs tolking mer interessant; Dylans (og ikke Claptons) Knocking on heavens door ligger nær. En som har levd utsvevende uten gudstro, ønsker å finne tilbake til Jesus.
Stor poesi av Levi Henriksen
Etter dette kommer flere gode låter på rekke og rad, bl.a. Kongsvinger, naturlig nok, Måruds egen Uten deg er jorda flat og ikke minst den sjeldne og interessante Skrømtet av din småbybrud, før den store finalen.
Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke finner tekster her som ikke har litterær kvalitet. Henriksen, med sin forfattererfaring, har noe på hjertet. Dessuten klarer han å forme tekstene så personlig og så egenartet at det blir god poesi av det. Merk deg dette hvis du vil skrive norske sangtekster. Kongsvinger handler ikke overraskende om lengselen av å komme seg bort fra byen en er født og oppvokst i. Teksten begynner sterkt med disse linjene: «Kongsvinger, Kongsvinger du har mye å svare for / nå har du hånda di rundt halsen min på ny».
Uten deg er jorda flat er første gang Henriksen og Mårud har bytta roller da teksten er skrevet av Mårud. Musikeren Mårud skal få godkjent her, sjøl om teksten ikke lodder like djupt som de fleste av Henriksens. Låten er derimot såpass fast i formen og fengende at den sikkert kan bli spilt en del på radio.
Skrømtet av din småbybrud
Sangen Skrømtet av din småbybrud er en fantasisk og forbløffende tekst som sikkert har påkalt og vil påkalle oppmerksomhet fra anmeldere og andre. Sangen handler om en gutt som en gang drepte jenta han hadde vært sammen med for så å dra henne ut i elva. Henriksen velger å legge ordene i munnen på den drepte jenta. Hun forteller at drapsmannen aldri vil glemme henne når han er sammen med andre jenter. Han skal aldri få fred! Fra siste strofe: «Nei, du skal aldri få fred for din småbybrud /Jeg skal jage deg evig, jeg er din småbybrud». Og fra siste del av refrenget: «Jeg slipper deg aldri slik du slapp meg». Som sagt, her er det snakk om stor litteratur i en stil som ligner en del på en folkevise-ballade.
Tjuvlån fra Dylan
Som sagt merker jeg tydelig Dylan-påvirking hos Henriksen, men også et ”tjuvlån” i Faller, faller i slutten av andre strofe: «Men jeg var så mye eldre da / jeg er yngre enn det nå». Dette er en reinspikka oversettelse av Dylans siste to linjer i hvert vers av sangen My back pages fra plata Another side of Bob Dylan(1964): «But I was so much older then, I’m younger than that now». Så Henriksen ”stjæler” like mye som Dylan gjorde sjøl i flere av sine sanger.
Noen høydepunkter
Ellers må vi unne oss enkelte høydepunkt i noen av de andre tekstene – fra Arbeidsliv, om problematisk forhold til hjemplassen: «Jeg tenkte det beste med dette stedet / er veiene som går herfra». Fra det flotte første verset på Til desember, om den vanskelige kjærligheten: «Skyene har samme farge som aske / vedrøyk var parfymen du bar / Vi flettet fingrene sammen i søvne / på alt jeg ikke spurte hadde du et svar».
Første vers av Om hundre år, med god gammal livsvisdom: «Når du er gammal / og nesten blind / Vil du fortsatt se gutten / i mannen din / Når tåka aldri letter / og to pluss to blir til tre / Vil du fortsatt gi meg heile smilet ditt / eller angre alt som ikke ble».
Og så selvsagt hovedeposet på plata, siste sangen Langt sakte tog, se annet avsnitt av teksten ovenfor.
Ingen svakheter
Plata Langt sakte tog av forfatteren og bassgitaristen Levi Henriksen og musikeren Thomas Mårud er noe av det beste og ikke minst mest interessante jeg har hørt på lang tid. Her fins ingen svakheter verken tekstlig eller musikalsk, men bl.a. to smått utrulige tekster: Skrømtet av din småbybrud og den mektige avlutninga og tittellåta Lang sakte tog. Denne plata fortjener oppmerksomhet og debatt. Så anmeldere, programledere og platepratere i massemedia. Ta ansvar for å få dette fram i det store lyset. Noe annet ville være ”synd”, for å bruke et tema fra plata.
CD: Levi Henriksen/Thomas Mårud, Bra landsens folk: Langt sakte tog.
Grappa, distr.: Musikkoperatørene.
Publisert: 11. jul 2012.