I vinens speil er et spennende samarbeid mellom koret Skruk og den iranske sangerinnen Masha Vahdat. De fremfører persiske dikt av poetene og mystikerne Hafiz og Rumi på originalspråk og i norsk gjendiktning. Tekstene på plata og flere til, er også utgitt i bok på Forlaget Press. Tekstene er gjendiktet til norsk av Erik Hillestad og Masha Vahdat.
Per Jakob Skaanes
Tradisjonelle persiske sufidikt i møte med norsk kirkemusikk og jazz
Koret Skruk ble dannet i 1973, medlemmene er fra hele landet og de møtes tid om annen i løpet av året for å øve og holde konserter. I løpet av sin mangeårige karriere, har koret gitt ut en rekke albumer. Mange vil nok huske samarbeidet med Ytre Suløens jazzensemble eller deres samarbeid med Henning Sommero og gruppa Vårsøg. Dirigent er ingen ringere enn Per Oddvar Hildre.
Denne gangen har de samarbeidet med den iranske sangerinnen Masha Vahdat. Hun er utdannet i blant annet persisk sang og har medvirket på en rekke utgivelser med “vestlige” artister, deriblant Lullabyes from the axes of evil som Kirkelig kulturverskted ga ut for noen år tilbake. På Youtube vil du finne en rekke videoer med henne. Besøk hennes hjemmeside om du er nysgjerrig på hva hun har drevet med.
Musikerne og instrumenter som brukes på utgivelsen, Tore Brunborg spiller sax, på kontrabass finner vi Mats Eilersen og Tord Gustavsen trakterer tangenter. Rune Arnesen håndterer perkusjon, deriblant en tromme som lager en rytme og et lydmessig ramme om sangen og resitasjonen. Skruk synger mye på de norske gjendiktningene av Hafiz og Rumi og de o-er mye et teppe Masha Vahdat kan synge oppå. Tid om annen er de med på en og annen strofe på persisk. Det er selvfølgelig usedvanlig flott klang og dynamikk i Skruk, skulle bare mangle. Det er dessuten mektig med de dypeste bassene som av og til lager en utrolig dyp vegg av lyd 🙂 Masha Vahdat synger på persisk og Skruk på norsk etterpå. Skruk korer også til Vahdats solosang i tillegg til at hun har et forsiktig komp av instrumenter.
Når jeg leste om persiske dikt fremført av Skruk, tenkte jeg raskt i retning av rientalske melodier. Skalabruken på dette albumet virker temperert når Skruk synger, og mer “persisk” i skalabruken når Masha Vahdat synger alene og Skruk korer i bakgrunnen og ligger på noen toner. Det aktualiserer spørsmålet melodiene. Er det tradisjonelle persiske melodier man har brukt, en kombinasjon utviklet for anledningen, eller komponert av artistene? Melodiene er dels tradisjonelle persiske melodier, dels er de komponert av Masha Vahdat og Tord Gustavsen. Det er også Gustavsen som har stått for arrangementene.
Helhetsinntrykket er at I vinens speil er vakker og flott å lytte til. Imidlertid kan den bli noe ensformig i lengden om man spiller CDen i sin helhet. Nøy deg med noen spor av gangen og lytt konsentrert. Musikken er ganske meditativ og drømmende og jeg opplever at kor fort blir monotont når jeg mister fokus på stemmene og klangen i koret. Når instrumentene er perkusjon, piano, bass, en tromme og et kor med mye vokalklanger til Vahdats stemme, får du et lybilde som krever sitt av lytteren. Det er i høyeste grad elegant og delikat gjort, ikke sånn å forstå.
Fin bok med 100 utvalgte Hafez-dikt
Utgivelsen av CDen I vinens speil, er nærmest en samutgivelse med en bok som bærer samme navn. Forlaget Press har gitt ut boken I vinens speil – 100 utvalgte dikt. Erik Hillestad og Masha Vahdat har oversatt Hafez poesi til norsk. Hafez skrev en rekke tekster som ble samlet kort tid etter hans død i verket Divan. Dette inneholder 500 tekster hvorav 100 av diktene er oversatt til norsk. Som utgangspunkt for oversettelsene av Hafez dikt, har Hillestad og Wasdhat tatt utgangpunkt i en Hafez-utgivelse som er svært populær i Iran i nyere tid, en utgivelse ved navn Hossein Ali Hervai.
Hafez betegnes som en stor kjærlighetsdikter, og som en sufi-mystiker og frihetselsker av rang. Hafez er av mange betegnet som en mystisk middelalderpoet som søkte Gud i vinen og i den forbudte kjærligheten. Om man forstår ham som religiøs mystiker eller kjærlighetsdikter og frihetselsker i mer “sekulær” forstand, vil avhange av hvordanman tilnærmer seg hans poesi. Det er mye om vin og stadier i vinens virkning i diktene. Artig. Om det skal leses konkret eller mer overført, får man se selv. Hillestad og Washdat skriver noe om ulike lesninger av Hafez i forordet til boken. Det finnes fortolkninger av ham fra den ytterliggående religiøst mystisk orienterte lesninger til den nærmest bokstavelig konkrete lesninger. Da er det ikke så rart at man ikke får det samme ut av å lese diktene 🙂 Kanskje noe av poesien hans kan sammenlignes med middelalderens brudemystikk hvor forfatterne også gjorde bruk av nokså sanselige bilder og fremstillinger av foreningen med Gud og altet.
Boken er fin. Det er vakkert dekorert utgave med mange fine illustrasjoner og bilder pryder sidene og bidrar til å skape en flott utgivelse. Disse er klassiske persiske miniatyrmalerier som er hentet fra Muséet Davids samling i København. Tekstene er gjengitt på begge språk. De norske tekstene står side om side med persisk kalligrafert av Medhi Fallah, en av Irans mest kjente i denne tradisjonen. Det er kunstferdige persiske “kaligrafier” nærmest, ikke standard arabiske skrifttegn, men kanskje en som er god i arabisk kan lese dem.
Til hjelp for dem av oss som ikke kjenner Hafez og hans bakgrunn godt, er det et 15 siders kapittel på slutten av boken med sentrale begreper man støter på i Hafez’ dikt. Det er dessuten henvisninger til litteratur og nettsteder man kan benytte seg av for å finne ut mer om Hafez. De fremhever Encyclopædia Iranica (Merk navnet og bruken av “æ”!!) som en særdeles god nettressurs på feltet. Høyoppløselig omslag.
Hafiz og Rumi
Tekstene på utgivelsen fra Kirkelig kulturverksted stammer fra poetene Hafiz (1315-1390 e.Kr.) levde i Shiraz i Iran og Rumi (1207-1273 e.Kr.) levde Balkh i nåværende Afghanistan, daværende Persia, og døde i Tyrkia. Boken inneholder utelukkende tekster av Hafez. Hafez sammenliknes med Vergil og Dante i sin poetiske kraft og skjønnhet, hevdes å være mer aktuell en Goethe i aktualitet. Det er med andre ord en virkelig kjempe vi får gjendiktet til norsk i denne boken. I forordet som Erik Hillestad og Vasha Mahdat har skrevet, kan vi blant annet lese at Hafez’ diktning ble kjent i Europa på 1700-tallet. Men det var først i romantikken han ble “oppdaget”. Goethe ble så fascinert av Hafez at han brukte fire år på studier av islam og persisk diktning. Han utga i 1821 en diktsamling som han kalte for West-Östlichen Divan. dShubert og Richard Strauss komponerte musikk til flere Hafez-dikt og Nietzsche lot seg beta av hva han så som det “ekstatiske og dionysiske” i Hafez poesi. Hafez’ mest kjente diktsamling skal etter sigende finnes i bokhyllen i nær sagt ethvert iransk hjem. Jeg gjorde en liten test og spurte to iranske elever jeg har på norskkurs om Hafez. De lyste opp og fortalte at de hadde en bok av Hafez hjemme og de leste i den også 🙂
Det er flere nettsider dedikert til disse. En om Hafiz heter Hafiz on love, hvor du kan finne mye stoff om hans diktning, noe om hans liv og informasjon til en rekke bøker om ham. Det er en Wikipedia-side på norsk, og en mye fyldigere en på engelsk. Det er dessuten en wikipedia-side på norsk om Rumi.
Skruk og Masha Vahdat: I vinens speil.
Utgitt på Kirkelig kulturverksted 2010.
Hafez: I vinens speil – 100 utvalgte dikt
er utgitt på Forlaget Press 2010.
Publisert: 11. mar 2011.