Jon Larsen er blant norges dyktigste og mest anerkjente gitarister. Han er mannen bak Hot Club de Norvège, han har eget plateselskap, har gjort en stor innsats for å tilgjengeliggjøre Robert Normanns innspillinger, med et kontaktnett over hele verden. Jimmy Rosenberg er sigøynergutt og gitarhelt av klasse. Her er CD og DVD om deres vennskap og utfordringer for å holde det ved like. Utgivelsen kommer dessuten i anledning Django Reinhardts 100-årsdag.
Per Jakob Skaanes
Jeg har hittil opplevd Rosenberg én gang på konsert. Det var sammen med Christiansand String Swing ensemble i ett sett og deretter et sett med Hot club de Norvège. Han var et fyrverkeri som hvilken som helst musiker og gitarist bare må bli nesegrus imponert over. Ihvertfall rent teknisk. Hans akrobatikk på gitarhalsen var ubeskrivelig. hele tiden på hugget, rett på og han gikk liksom «i strupen» på melodien og ga alt han hadde.
Selvfølgelig satt man ofte igjen med fornemmelsen at her gjaldt det å bli førstemann til hundre ganger opp og ned gitarhalsen. Han er kalt sigøynerjazzens svar på Jimi Hendrix. Jon Larsen er mer tilbakelent, ikke så turbo i måten å angripe melodiene på, kanskje mer ettertenksom. Der Rosenberg knatrer løs med mitraljøse, nøyer Larsen seg med halvautomat…
Jon & Jimmy på CD
Både DVDen og CDen har undertittel «Dreams, drugs and Django». På CDen vil du høre en rekke melodier som er kjente for deg. Her er materiale med alt fra melodier som Blåmann, blåmann til Csardas av Monti i en av de heftigste versjoner jeg har hørt. Den eneste tittelen som var kjent for meg, var Blåmann, blåmann. De fleste navnene sier en lite eller ingenting, men melodiene har gått inn i vår kollektive hukommelse eller kan betraktes som felles arvegods. Der vil man garantert dra kjensel på den ene og den andre melodien.
Musikken er (for dem som ikke har vært borti Jon og Jimmy) akustisk europeisk jazz i tradisjonen etter Django Reinhardt. Mye av musikken er rytmisk swing, andre steder roligere og litt smektende. Instrumentene er i all hovedsak kassegitarer – både nylon og stålstrenger – her er konstrabass, akkordeon, fiolin og munnspill. Til tider kommer det inn noen blåsere og en gang iblant en vokal. Men musikken er for det meste instrumentallåter.
På de rolige låtene kan det være svært lyrisk og sjelfullt, men som tidligere nevnt, «førstemann til hundre», dette er en musikkform hvor virtuose gitarister og andre instrumentalister får kjørt seg og lekt seg. Musikkformen inneholder gitarsoli nok til å gi enhver luftgitarist våte drømmer. Her er stor vekt på improvisasjon og eksperimentering med kjente meloditemaer.
Jon & Jimmy – de’ muuvi
Vi møter Jon og Jimmy over en lang periode i livene deres. Her er masse opptak med flott musikk og et nivå man bare kan drømme om som gitarist. DVD-en har dessuten tilsammen 40 minutter bonusmateriale.
Foruten et sjeldent amatøropptak av Chet Baker i en av hans siste studioinnspillinger i Paris opplever vi noen av de sterkeste personlighetene innen akustisk jazz- og folkemusikk-tradisjon i Europa: svenske Andreas Öberg, franske Angelo Debarre, nederlandske Stochelo Rosenberg og vår egen Stian Carstensen. Hot Club i aksjon sammen med Lillebjørn Nilsen i en fremføring Tanta til Beate er også med. Opptakene er innspilt live i høyst forskjellige miljøer i Norge, Holland og Frankrike. Det er med andre ord en utrolig film og her er store musikalske øyeblikk som perler på en snor.
Hva sitter vi igjen med av forståelse av Jimmy Rosenberg og Jon Larsen og prosjektene deres? Vi møter en svært åpenhjertig og ærlig Jon Larsen som delvis fungerer som fortellerstemme. Jon Larsen sitter ofte i en intervjusituasjon og kommenterer ulike hendelser i hans og Rosenbergs forhold. Denne rollen får også de andre Hot Club-medlemmene i filmen.
En mer eller mindre fokusert Jimmy Rosenberg gir også til kjenne sine synspunkter på ting som musikk, gitarteknikk, konserter, det å leve utslått og blakk og ikke minst boksing. Vi møter gitaristen Jimmy Rosenberg i noen opptak allerede som tiåring. Herregud for et fyrverkeri allerede da. Jeg satt bare og måpte. Starten av historien er god: Jon møter Jimmy på en festival og de spiller sammen, blir kjent. Jimmy og Jon blir svært gode venner, Jon kaller Jimmy for “broder brokkoli” og de holder konserter sammen. Men så byr etterhvert livet på større og større utfordinger for gode Rosenberg, og det blir bare verre og verre.
Omsorg og filantropi
Når man ser filmen om disse karene er det fristende å sitere Anne Grete Preus “Man havner så lett på villstrå med for mye livsapetitt”. Allerede fra han var relativt ung, ble Jimmy Rosenberg med rundt på turnéer og festivaler, inn i musikermiljøene og festene. Jimmy Rosenbergs liv har vært en berg-og-dalbane. Mange oppturer og stjernestatus, men også dyp tragedie og dop, avrusning og store personlige problemer som også har brakt ham i konflikt med nære venner.
Dette gjelder som man vil se i filmen, også hans forhold til Jon Larsen. Man kan jo spørre seg om ikke folk burde tenkt på det, om man ikke burde forstå rekkevidden av å ta med seg en ustyrlig, lett påvirkelig gutt med en musikalsk gudegave inn i en del av livet som man kanskje burde være mer moden før man stiftet bekjentskap med. Slike fristelser krever ikke lite av karakter for å håndteres. Det er ikke noe for trettenåringer. Lett å si i etterkant, men betimelig.
Vi har altså å gjøre med en fyr vokst opp i ustabile kår blant omreisende sigøynere, med en far som vandrer inn og ut av fengsel, mens en selv er ung og påvirkelig og uten særlig oppdragelse rettet mot å ha struktur på eget liv. Derimot er man i besittelse av et gudbenådet talent som musiker. Denne ynglingen møter så musikermiljøer hvor man blir tilbudt kokain og dratt med på fester. Ikke en veldig god kombinasjon av faktorer det her.
Med dette følger også utfordringer for Jon Larsen og hans vennskap med Rosenberg. På den ene siden en uovertruffen gitarist og musiker. På den andre siden en upålitelig fyr som i tillegg til å forårsake en masse styr og ekstraarbeid for venner og festivalarrangører, vender seg mot sine velgjørere med drapstrusler og anklager om det ene og det andre. Det er en dramatisk og spennende historie vi får innblikk i her.
Filmen avrundes med at Jon Larsen kjører rundt i Nederland og Belgia på leting etter Rosenberg som er på avrusing. Når Larsen finner frem til klinikken, har Rosenberg funnet det for godt å ta seg en liten runde, men Larsen finner ham til slutt. Man får godhet for Jon Larsen etter denne filmen. Om man tidligere har beundret ham som musiker, beundrer man han nå også som filantrop. For en fyr!
Les mer om Jimmy Rosenberg på wikipedia på engelsk ogwikipedia på norsk, om Jon Larsen i Store norske leksikon eller på wikipedia på engelsk, eller wikipedia på norsk. Jon Larsen har hjemmeside og myspaceside. Om du vil lytte litt til musikken før du handler, kan du for eksemple høre på Spotify eller Wimp.
Jon og Jimmy – dreams, drugs and Django.
Både som CD og DVD. Euforia Film/Musikkoperatørene.
Publisert: 8. mar 2011.