Det ble for noen år siden gjenoppdaget en manuskriptsamling på Växjö stadsbibliotek som har vært ukjent en lang tid. I boken En värld for sig själv presenterer og analyserer Gunilla Byman m.fl. denne samlingen, som er George Stephens manuskriptsamling av 400 ballader nedtegnet på 1800-tallet.
Per Jakob Skaanes
I En värld for sig själv presenterer og analyserer Camilla Byman m.fl en manuskriptsamling som ble gjenoppdaget på Växjö stadsbibliotek. Samlingen er George Stephens manuskriptsamling av 400 ballader og 600 andre håndskrifter av muntlig traderte viser, rim og regler nedtegnet på 1800-tallet.
I innledningen legger Sigurd Kværndrup og Boel Lindberg vekt på den gode hjelp de har fått av Svenskt Visarkiv, Musik i Syd og Smålands musikarkiv. (Herfra kan du for øvrig bestille mange godbiter som er vanskelige å få tak i). Svenskt Visarkiv ga ut Sveriges Medeltida ballader i fem bind i perioden 1983- 2001. Georg Stephens samling er med andre ord ikke med i den utgivelsen (s. 9).
Bak foreliggende utgivelse legger redaksjonen vekt på følgende fire målsettinger. I første rekke å frembringe de ulike typer tekster og melodier finnes i Stephens manuskriptsamling. I særdeleshet er ønsket å presentere samlingens ukjente ballader og nye varianter eller versjoner av tekster og melodier til tidligere kjente ballader. I tillegg søker redaktørene å gi et overblikk over de innsamlede ballader i Sverige fra 1600 til 2007.
Et annet poeng er å presentere Georg Stephens og hans samarbeid med Gunnar Olof Hyltén-Cavallius. Dette gir et godt innblikk i det kulturelle miljø som utgjorde bakgrunnen for deres arbeide. Til slutt ønsker forfatterne av boken å presentere analyser av noen av samlingens mest interessante ballader og dermed påbegynne en ny indermedial undersøkelse av hele materialet ved at man forsøker å forstå sjangeren som en selvstendig kunstform oppstått i et samspill mellom musikk, tekst, kontekst – dans, arbeidssang etc. – og i hvilke sammenhenger de fremføres, benyttes (s. 11).
George Stephens og hans manuskriptsamling
George Stephens, mannen bak samlingen, er en arkeolog og filolog fra England. Stephens ble født i 1813 i Liverpool og døde i 1895 i København. Han giftet seg med en svenk kvinne og flyttet til Sverige hvor han studerte nordisk litteratur og folkeminne fra middelalderen. Stephens arbeidet sammen med Gunnar Olof Hyltén Cavallius om en rekke arbeider som omhandlet innsamlinger av ballader og lignende. I En värld för sig själv får lese du om skjemteballader, trolldom, nøkken og det «småländske vissamlandet». Balladesamling inneholder circa 400 tekster.
Intermedialitet og den medeltida balladen
Så lyder tittelen på forskningsgruppens prosjekt. Dette er en tverrfaglig gruppe som er satt sammen av litteraturvitere, musikkvitere og språkforskere i det svenske språket. Noe av prosjektet ble dermed å belyse materialet fra ulike hold for på den måten å «fördjupa», få en dypere forståelse, av middelalderens ballader enn om man kun hadde være én faggruppe.
Begrepet intermedialitet henspeiler på at en kunstform bærer i seg flere komponenter, uttrykksformer. Eksempelvis film rommer komponentene fotografi, diktning, teater og musikk. Likeså vil middelalderens ballader være et møte mellom dans, musikk, diktning og til slutt en samværsform – et fiktivt rom som oppstår i fellesskapet når man fremfører balladen i sang og dans. Man kan også tenke seg intermedialitet i det av ulike kunstformer har satt sine fotavtrykk i et kunstverk. Altså en utvidelse av det noe strengere begrepet intertekstualitet (s. 20-21).
Når man taler om «den medeltida balladen», er det snakk om en internsajonalt utbredt kunstform med røtter i middelalderen og som i visse former forener elementene dans, musikk, og ord. Flere anslår grovt sett et sted mellom 1200- og 1500-tallet som periode da balladene oppsto og begynte sitt liv som levende kultur (s. 12 ff.).
Innholdet i boken
Bokens innhold kan grovt sett deles i fire hovedområder. Det er mange spennende kapitler. Tematikken kretser omkring Stephens og hans makker Gunnar Olof Hyltén-Cavalius arbeider.
Boken åpner med et kapittel som presenterer George Stephens og hans arbeid, skrevet av Karin Eriksson. Et annet kapittel som knytter tett opptil dette, er skrevet av Eriksson om selve samlingen og hvordan den oppsto og Stephens arbeide med å lage manuskriftsamlingen.
Sigurd Kværndrup og Magnus Gustafsson skriver om et arbeid av Gunnar Olof Hyltén-Cavallius som er et av de tidligste svenske etnologisk arbeider, en studie av Småland fra 1863 om Småland som en kultur hvor religiøse forestillinger og seder fortsatt lever vider (på overtid, antar vi).
Videre tematiseres ballader i sin alminnelighet og vi får en oversikt over svenske middelalderballader. Det svenska balladmaterialet av Magnus Gustafsson og Louise Bäckvall og Sigur Kverndrup gir en systematisk oversikt over balladene i Stephens samling. Det er og en artikkel om forestillinger om nøkken i middelalderballader og i svenske (folke)-sagn. Eva Kjellander resonnerer i sin artikkel Spelmannen. Näcken i sägen och ballad over forskjeller og likheter i fremstillingen av dette vesenet i de to fortellerformene.
Det siste området er naturlig nok noen «dypdykk» i Stephens samling. Av de artikler som behandler ballader funnet i Stephens samling eksplisitt, er fokuset i stor grad lagt på skjemteballader og musikken til balladene. Her er kapitteloverskrifter av typen «Det är intet dingeldang fast eder tyckes så. Om tjugofyra skämteballader». Gunilla Byrman redegjør for tematikken i skjemteballadene og hvordan de forholder seg til skjemteballader i andre samlinger.
Liknende artikler omhandler komiske trekk i enkelte av balladene som i artikkelen Den magstaka käringen. Om roliga medeltidsballader av Tommy Olofsson og Gunilla Byrmans Nyfundet «Osteknoppen» – språk , innehall och tolkning. Her behandler hun en tematisk uvanlig åttestrofig ballade og analyserer balladens språk, stil og innhold.
Dette er etter hva jeg forstår første bind i en serie som ennå ikke er ferdig. Her kan vi med andre ord vente oss mye stoff for dem som er interessert i faglige bidrag om ballader fra forna dar. Se mer her.
Lars Lönnroth i Svenska Dagbladet har skrevet en grundig omtale som går mer eksplisitt på deler av innholdet i boken. Titt gjerne på den her.
Boken kan bestilles fra Smålands musikarkiv. Om du tar til takke med pdf-versjon, har utgiveren gjort hele boken tilgjengelig i digital form her.
Gunilla Byrman (red.): En värld for sig själv – studier i medeltida ballader. Innbundet, 445 sider. Utgitt på Vaxjö University press.
Publisert: 11. aug 2011.