Det finnes ikke så mye litteratur eller stoff om portugisisk fado på norsk eller engelsk. Jeg har kun funnet én film, noen få bøker og noen artikler på nettet. Den mest omfattende boken jeg har fått tak i er en kortfattet innføring i portugisisk fado: A history of the Portuguese Fado, skrevet av journalisten Paul Vernon.
Per Jakob Skaanes
Urban folkemusikk
Jeg fikk tips om denne boken i en annen flott bok om fado, Fado Portuguese av Donald Cohen. Cohen anbefaler A history of the Portuguese Fado for enhver som ønsker å sette seg “dypere” inn i fadoen.
Her må vi ta et lite forbehold om at de som kan mye om fado fra før, nok vil savne dypere diskusjoner og problematiseringer av stilarter, tradisjoner og hva som kjennetegner fado-tekstene. Noe av kritikken mot boken vært at Vernon farer vel kjapt over enkelte ting og han bruker for mange lange sitater.
Mot de kritiske røstene kan vi til Vernons forsvar understreke at A history of the Portuguese Fado er ment å være en innføringsbok, en presentasjon av den portugisiske fadoen for dem som vil vite mer enn man finner på nettet. Ut fra et slikt behov er den veldig god, men sitatene kunne kan gjerne omgjort til egne ord da de blir noe trøttende i lengden.
Vernon behandler fadoen som urban portugisik tradisjonsmusikk, gir oss et innblikk i dens historie. A history of the Portuguese Fado åpner med en kjapp årstallmessig fremstilling av Portugals historie fra tidenes morgen til i dag. Deretter beveger Vernon seg inn på fadoens opprinnelse med musikalske aner i maurerne, i afrikanske rytmer brakt med afrikanske slaver og i Brasiliansk påvirkning ved den modinhas -musikken. Tekstene følger han tilbake til middelalderens Portugisisk og europeisk balladediktning og kjærlighetspoesi (s. 6). Sentralt i fadoen står begrepet saudade.
Saudade
er et begrep som ikke uten videre lar seg oversette til nordiske språk. Saudade kan bety en sinnstilstand, en følelses-stemning, men ikke en hvilken som helst tilstand. Den finnes i sårheten i tonene til en fiolinist, i det drømmende blikket til en musiker som er i ferd med å trylle ut sine mest uttrykksfulle toner på sitt instrument, i den bivrende understrengen på hardingfela eller i den såre røst til en fadista. Ofte kan saudade beskrives som en lengsel etter noe uoppnåelig, en tørst etter en kjærlighet som er langt utenfor ens rekkevidde.
Paul Vernon
Paul Vernon er frilans-journalist og musikkforhandler. I entusiasme og fasinasjon for den portugisiske fadoen, gav han seg ikast med arkiver og innspillinger og ikke minst fadohus i Portugal for å finne mer ut om denne flotte og forførende musikken. Om du vil lese et intervju med Paul Vernon, finner du ett under overskriften Chasing the Fado hvor han utdyper motivasjonen bak prosjektet som munnet ut i boken A history of the Portuguese Fado.
Ulike fado-tradisjoner
Den portugisiske fadoen betegnes som en urban folkemusikk fra portugisiske havnebyer, gatepoesi. Vernon har dessuten laget korte artist-portrettet over noen av de viktigste fadoartistene på 1900-tallet. I et eget kapittel beskriver Vernon hvilke instrumenttyper som benyttes i tradisjonell fado på begynnelsen av 1900-tallet, og hvilke som har kommet til siden. Hva er den vanligste besetningen på fadokonserter portugisisk gitar, klassisk gitar – i Portugal kalt spanish viola av en eller anne grunn – og vokal. Siden har man eksperimentert med å ta inn kontrabass, fiolin og andre instrumenter, men den klassiske besetningen står fremdeles fjellstøtt på de små fadohusene. Mer internsajonalt berømte fadoartister i dag som Ana Moura, Christina Branco og Misia har imidlertid utvidet instrumentbruken betydelig. Vi kan vel se det i samme perspektiv som arrangert folkemusikk i Norge.
Det er i grove trekk tre typer fado, eller tre ulike tradisjoner. Disse kalles Lisboa fado, Coimbra fado og fado Porto. Lisboa-fado er den mest tradisjonelle i kraft av å være den eldste. De to andre har oppstått i Coimbra og Porto hvorav Coimbra-fadoen er noe mer forfinet og akademisk enn de to andre. Disse har litt andre særtrekk enn Lisboa-fadoen. For mitt øre vil det være vanskelig å skjelne disse fra hverandre, men i visse perioder var det kontroversielt at artister fra de ulike tradisjonene stilte på samme scene, skriver Vernon. Han utdyper forskjellene imellom disse både hva det musikalske uttrykket og tekstmessig innhold angår. Han gir også eksempler på hvordan portugisiske kommentatorer har karakterisertforskjellene.
Landemerker i den portugisiske fadoens historie
Boken forteller historien om fadoens steg fra gatepoesi, til å bli anerkjent som mer høyverdig musikkform, en kunstart som er en Portugisisk merkevare. Vernon har forankret fremstillingen om noen vikige milepeler i fadoens historie. Den ene er da fadoen tok steget fra gata til teatere og konserthus og fikk en anerkjennelse i de høyere sosiale kretser. Den andre er Amalie Rodriguez’ inntreden på arenaen. Hun gjorde fadosangen mer kunstferdig og teknisk krevende. Det kan vi også høre på CDen som følger med. Her er sanger Amalia Rodrigues også har sunget inn, og vi hører en klar videreutvikling i ornamentikk og klang på hennes innspillinger. Siste punkter slik Vernon ser det, er massemedienes – mangfoldiggjørere av fado, plateselskapene – inntog og deres rolle i kommersialiseringen og spredningen av fadoen fra å være urban folkemusikk i Portugal som så tok steget opp til større scener og lydopptak i Portugal til å bli spilt også andre steder i verden. Nå innehar fado rollen som noe av det ypperste innen verdensmusikk.
Vernon er journalist og musikkforhandler. Det bærer boken noe preg av. Et av de mest omfattende kapitlene er kapitlet om platebransjens inntog i Portugal. Her har han svært mange detaljer han vil fore leseren med og en rekke eksempler på bedre og dårligere kontrakter som ble undertegnet med EMI og andre. Sikkert en viktig del av historien, i hvert fall den økonomiske historien av fadoen både med hensyn til utnytting og spredning av musikken. Men det blir vel mange sider sammenligned med hvor mange som har blitt selve opphavet til fadoen, instrumentene, Coimbra fado og Fado Porto til del. Det er uansett perspektiv en underlig prioritering.
Portugisisk gitar
Med CD attåt
Med boken følger det en CD som inneholder over tyve spor med forskjellige fadoer. Paul Vernon har tatt med opptak med fadoartister fra fadoens historie. Spennet i tid strekker seg helt fra 1911 til 1944, men de fleste opptakene er gjort fra 1926 til litt ut på 30-tallet. Opptak fra nyere tid er vel mye lettere tilgjengelig slik at han ikke har prioritert å ha de med på CDen. Etter min mening er det for store mangler i opplysningene til hver sang, både om selve fadoen og om de som fremfører musikken. Vernon kan nom svare at det ikke finnes informasjon om verken sangen eller de som fremfører den. Vel, da skulle han kanskje valgt ut andre sanger som illustrasjonsmateriale hvor relevante opplysninger var mulig å oppdrive slik at leseren kunne finne ut mer om sangene og tradisjonene de representerte.
Portugisisk gitar
Særegent for portugisisk fado, er den Portugisiske gitaren. Det er et mandolin-lignende instrument som har seks strengekor med to strenger for hver tone slik vi kjenner fra mandolin, mandola og bouzouki eller 12-strengers gitar. Det er gjerne denne som spiller soloer og improvisasjoner som gjør at vi kjenner igjen fadoen. Den portugisiske gitaren har en litt sprø klang og noen utrolig stilige stemmeskruer. Om noen skulle være interessert i hvordan man spiller på en slik, eller i å handle en slik, kan de titte på siden til Fernandèz Music. Det er og en Myspace-side som er viet Portugisisk gitar. Der skulle man kunne komme i kontakt med mange frelste.
En film om fado og fado på nettet
Nettet flommer over av så mangt, også sider om fado. Betegnende er at det kun er korte infosider som ikke går veldig grundig til verks. En portugisisk side gir et riss over fadoens historie. Her er en Wikipedia-artikkel om fado og her er en side om fado fra World Music Central. Jeg har og sett en dokumentarfilm om fado som jeg synes var givende. Den heter Mariza and the story of fado, hvor fadoartisten Mariza guider seerne gjennom fadoens historie. Her får vi både et historisk perspektiv og Marizas eget personlige utøverperspektiv på fadoen.
En artikkel som ble skrevet i anledning lanseringen av overnevnte film, finner du her. Filmen kan kjøpes. Den følge med som bonus-DVD til en CD-pakke med Mariza-albumer blant annet hos Imusic i Danmark og CDGO.com i Portugal. Den finnes og i en Deluxe-utgave med 3 CDer og to DVDer i de samme butikkene, samt hos amazon.co.uk i England for 40£.
Den ultimate Fadoheltinne er Amalia Rodrigues. Nær sagt enhver som snakker om fado, holder henne for være den ypperste fadista noensinne. Blant andre internsajonalt berømte fadoatrister i dag, kan vi nevne Ana Moura, Christina Branco og Misia. En av mine favoritter, er fadistaen Mané da Silva. Hun har en dyp og sjelfull stemme. Hun har gitt ut en CD og bidratt på flere antologier, deriblant Fado and fadistas hvor hun fremfører fadoen Terra Lavrada. Om dere ønsker å høre eksempler på hvordan artister fra andre land har blandet fado i egen tradisjonsmusikk, kan dere lytte til et fabelaktig band som heter Stockholm Lisboa Project, de har og en Myspaceside. De består av svenske og portugisiske musikere som spiller fado og svenske polser og reinlendere om hverandre.
Dersom dere søker på “fado” på Amazon, vil du finne mange flotte utgivelser. I Norge er vi så heldige å ha Etnisk musikklubb som også tar inn en rekke spennene utgivelser fra hele verden. For dem som måtte være interessert, er det en diskusjonsgruppe på Yahoo dedikert til fadogirl. Her har du en litt fasjonabel Fado-klubb.
Alt i alt
Etter min oppfatning er A history of the Portuguese Fado en god innføringsbok. Da mener jeg innføringsbok. Den er kun på drøye hundre sider, og farer noe lett over visse områder. Kjenner du godt til fado fra før, tror jeg denne boken har lite nytt å bringe. Like fullt vil se at min omtale er grunnleggende positiv til Vernons bok. Jeg har pekt på visse ting som jeg synes han kunne gjort grundigere, og enkelte prioriteringer jeg finner noe merkelige. Alt i alt er det allikevel den mest opplysende boken som er på markedet for engelsklesende per idag. Jeg registrerer at det foreligger mer kritiske omtaler av boken på nettet, så jeg legger ved en link til en av dem her. Jeg tror denne omtalen skyter langt over mål og ser for seg en helt annen målgruppe enn folk som vil få en innføring i fado med et kultuhistorisk tilsnitt. Du vil finne en annen som er mer positiv her. Betrakter man boken som en akademisk avhandling om portugisisk fado, vil man rimeligvis vurdere den annerledes enn om man ser den som en entusiastisk og essayistisk innføring i en flott musikksjanger fra Portugal. Boken må betraktes som en representant for sistnevnte, og under slikeforutsetninger er den god og kan anbefales.
A history of the Portuguese Fado. Utgitt på Ashgate Publishing Group. Innbund, 114 sider. Pris: 49.50 £ (Når man bestiller fra Ashgate).