Jazzmusikeren Karl Seglem har gitt ut flere album som har fått velfortjent oppmerksomhet på grunn av musikken, lydbildet og instrumentvalgene. Han er blant annet en anerkjent «bukkehornist». På albumet Ossicles kan man oppleve hans bukkehorn i samspill med både saxofon og hardingfele til suggererende «grooves». Albumet er selvfølgelig også tilgjengelig på 180 grams vinyl, men kun i 500 eksemplarer! Albumet er dessuten på en internasjonal liste over årets ti beste World Music utgivelser!
Per Jakob Skaanes
Karl Seglem nevnes ofte i samme åndedrag som Jan Garbarek, Mari Boine eller Nils Petter Molvær. Det har nok med hans måte å kombinere folkemusikk, tradisjonsuttrykk med moderne jazzmsmusikk. Han har i en årrekke komponert musikk som han har gitt et uttrykk som befinner seg i skjæringspunktet mellom jazz og et mer tradisjonelt folkemusikalsk uttrykk i den forstand at han har hentet elementer fra begge. tittelen “Ossicles” henspeiler på de tre øreknoklene som forsterker lyden til trommehinnen. Disse er kroppens minste ben. Seglem kommenterer dette i heftet som følger med “For me innovation comes from working intensely with ideas ine believes in, over time. I also believe that we (as human beings) still are able, to ove our ossicles more than our eyes – both when we play and when we listen to music”.
Fjelljass
Inspirasjon fra norsk folkemusikk kan spores både i melodivalg, temaer, låttitler og i hans valg av instrumenter og utøvere. Seglem har også samarbeidet mye med folkemusikere tidligere. Han har blant annet samarbeidet med Berit Opheim Versto om en innspilling av Draumkvedet.
Samtidig som vi hører mye folkemusikk, er jazzens perfeksjonisme og klanger tilstede. Mye av musikken er forankret om suggererende grooves, rytmiske figurer som ligger i bunnen. Oppå dette lager Seglem sammen med de andre musikerne melodiske temaer med forskjellige instrumenter. Seglem selv er saxofonisk og bukkehornspiller (bukkehornet stammer fra geit, må vite) og trakterer disse samt antilopehorn. Bukkehorn har jeg nesten aldri hørt spilt så presist og virtuost siden jeg hørte Ale Möller spille på bukkehorn. Seglem har i tillegg med seg Håkon Høgmo på hardingfele, Erland Dahlen og Kenneth Ekornes på trommer og perkusjon. Olav Torget bidrar på gitar. Perkusjonen er fascinerende med alle forskjellige lydene og stæsjet som Erland Dahlen lokker fram og farvelegger musikken med. Dahlen spiller for øvrig også sag. Man vil høre en rekke andre instrumenter her som de ulike musikerne beriker lydbildet med innimellom. Det er en nytelse for de audiophile og for dine øreknokler.
Blant sporene, finner vi rotnorske titler som Gammal Rørsle, Din folketone, og den litt mer internasjonale The last Norwegian troll som er en springar, side om side med den mer sydlandske Laust Aus både når det gjelder tittel og musikk. Så og si samtlige er Seglems komposisjoner. På ett par av melodiene har han samarbeidet med blant annet Håkon Høgmo.
Krevende lydbilde
Samtidig som jeg fryder meg ved å lytte til Seglems album, vil jeg si at lydbildet er til dels krevende for en som ikke er vant med såpass mye “informasjon” eller uvante lyder per takt, altså slike som meg 🙂 Albumet Ossicles er en nytelse å lytte til i kortere intervaller med full konsentrasjon. Da kan man være fullt og helt tilstede for å suge til seg hele det lydmessige landskapet Seglem har laget. Jeg merker at jeg kan blir mettet av lydene på samme måte som når jeg er på kappleik. Ossicles er et av de mest interessante albumene jeg har hørt på lenge. Den utvider ens horisont rent lydmessig og er velspilt til tusen, om det enn er noget fremmed. Derfor er det virkelig flott at Seglem har gitt ut albumet på skikkelig 180 grams vinyl så de som ønsker denne på årntlig LP, kan få det. Velbekomme, når du lytter til den, minn deg bare Delfi-oraklet Phytias kloke ord: “Intet til overmål” 🙂
Titt innom Karl Seglems hjemmeside og besøk ham på myspace hvor du kan lese mer om Karl Seglem og intervjuer med ham, videoer og annet.
Karl Seglem: Ossicles. Utgitt på NorCD 2010. Vinylutgaven kan blant annet bestilles fra Platekompaniet, The Garden og Big Dipper.