Tromsøværingen Jan Arvid Johansen har nylig sluppet en CD han har kalt Kjær. Platen inneholder en fin blanding av lette og humørfylte, lett slentrende jazzete viser med underfundige betraktninger om livet, om utfordringer ved å ikke kunne danse swing og mer stillfarne lyriske viser om for eksempel Geitrams og sensommer.
Per Jakob Skaanes
En ringrev fra nord
Jan Arvid Johansen er for meg et nytt bekjentskap. Jeg hadde ikke hørt ham spille før jeg var på visetreff i Skagen i februar i år. Jeg hadde hørt om ham før det, men ble virkelig overrasket da han entret scenen og liksom lot to ess bare drysse ut av ermet. Han spilte en vise om utfordringene man møter når man ikke behersker kunsten å danse swing, Eg kan’kje danse swing. Vise nummer to er en av de vakreste jeg har hørt. Det het Seinsommardronning og var en hyllest til sen sommer, tidlig høst, til geitrams og alle som står løpet ut og mere til.
Johansen har en rikholdig fortid fra samarbeid med Trygve Hoff, Tove Karoline Knutsen og i Boknakaran for å nevne noe. Den første utgivelsen hans skriver seg tilbake til 1973. I 2007 fikk han Ivar Medaas-prisen for sitt engasjement og arbeid til visens fremme, ikke minst fordi han bidrar til å fremme sin nordnorske dialekt vil vi også anta. Han har gitt ut en rekke CDer. Det er en oversikt over noen av dem her. Jan Arvid Johansen har en Myspace-side hvor du kan høre lydkutt og finne mer ut om han. Det er også en Wikipedia-side om ham.
Humoristiske og lyriske viser
Humoristiske og lyriske viser
Tekstene på Kjær er skrevet av Helge Stangnes, Brunjulf Bjørklid med to unntak. Det ene er et av sporene hvor André Bjerke har skrevet teksten og et annet spor hvor Thulla og Jan Arvid Johansen har skrevet teksten. Melodiene til Brynjulf Bjørklid er laget av Omar Amundsen, melodiene til Helge Stangnes’ tekster er Jan Arvid Johansens komposisjoner. Han har dessuten tonesatt diktet Åtte roser av Andrè Bjerke. Det er artig, for vi har også omtalt en CD med bandet Faun som og har tonesatt dette diktet av André Bjerke. Begge har laget melodier som på mesterlig vis kler diktet.
Det var morsomt å høre duetten Dudaduett. Like forut hadde jeg sittet og lyttet på en CD med islandske Guðrún Gunnaradóttir, så jeg hadde assosiasjonene til islandsk aktivt i bevisstheten. Da sangerinnen Thulla sang et parti alene, trodde jeg det var samisk fordi hun sang med så morsom frasering, men det er så langt jeg kan høre norsk. Jeg klarer å identifisere de fleste ordene. Det er en rekke perler på denne CDen. Mange av dem er kjærlighetsballader og poetiske skildringer av sommeren. Sørfjorden er en av dem. Jeg vil trekke frem visa Seinsommerdronning som et absolutt høydepunkt. Visa har både en nydelig tekst, smygende vakker melodi og når den attpåtil er duett med Anita Karlsen, ualminnelig vakkert. I ei vise kalt Snekkerlåt synger Johansen om å tape seg selv i et flott menneske og miste balansen, “Eg finn ikkje lenger bobla i watern min” er bildet han bruker. Kjær avsluttes med en Bånsull som både er en fin vuggevise og en trøstevise i mørketida.
Musikken er viser med in
nslag av jazzete melodier og arrangementer, sommerlige rytmer, litt sambaaktig til tider. Visene er forankret omkring sterke melodier og Johansens stemme, men sentralt i lydbildet er saxofon og klarinett, av og til strykere. Gitarer og piano lager småimprovisasjoner og klanger som lar meg assosiere i retning av jazz. Litt mer avansert arrangert enn “klassiske” viser med andre ord. Kjær inneholder rn fin blanding av vare, lyriske kjærlighetsviser og humoristiske betraktninger om livets viderverdigheter. Dette til sammen gjør at CDen står seg bra til lytting i tillegg til å være en fin plate.
Ta gjerne en titt på Jan Arvid Johansens hjemmeside eller besøk ham på Myspace.
Jan Arvid Johansen: Kjær. Utgitt på Himalaya Sound 2009.